Shalla-Bal

De fleste jentene jeg kjenner har vært gjennom en fase med inderlig fascinasjon for skatere, surfere og andre hasjrøykende mannfolk. De har hengt på trappa utenfor Rådhuset, de har sittet på toppen av skaterampen, de har stukket tærne sine ned i sanden mens mannen de lystet etter var ute i bølgene. De har beundret menn på brett.

Dette gjelder ikke bare mine virkelige venninner, men også de fiktive. Dvs. de som ikke kommer på fest, men blir dratt ut av bokhylla når festen er over. En av dem har gitt sitt hjerte til Norrin Radd. 
Da deres utopiske hjemverden Zenn-La ble truet av skumle skumle Galactus, gav Shalla-Bals elskede Norrin bort sitt liv for å redde sin kjære. Han blir til Silver Surfer (kanskje en av Marvel-universets aller, aller dølleste superhelter), nekter å ta med seg fruen ut i universet, og tar første og beste solvind ut. Da han en dag når jorden, blir han låst til vår planet, uten noe håp om å nå sin elskede igjen. Imens piner Shalla-Bal etter surferen sin hjemme på Zenn-La, mens Silver Surfer hviler i stratosfæren og lengter etter hennes myke berøring. Vi snakker seriøs hjerte og smerte. Til tross for å stadig gjenfores med Norrin, bli dratt fra ham igjen, dø, gjenopplives og diverse andre dramaturgiske grep, er Shalla-Bal dømt til for alltid å være fra Norrin.

Denne går ut til vår venninne Shalla-Bal, som aldri klarte å gi slipp på surferen sin. Hun har nok et par åndsvenninner på en strand på Bali, skal du se.

Props til kvinnekongen. Alltid ett skritt foran.

Skater du?

Nei, du gjør jo helt tydelig ikke det. Du bærer jo faktisk på longboardet ditt. Bortover veien og ned bakken. Du hviler kanskje bena dine på det når du henger med alternative, fritenkende folk i Birkelunden.