GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Sherlock

Posted in Musikk by Imelda on september 26, 2009

Jeg har tidligere nevnt at hip hop var best før ’95. Det er en typisk ting å si for folk som liker å hevde seg litt, og som føler de har over gjennomsnittet kunnskap og interesse for musikk. Det er rett og slett en ganske pretensiøs påstand. Og strengt tatt stemmer det ikke helt. Det finnes utallige eksempler på bra hip hop post-95. I min bevissthet lyser en skive opp: Sherlocks Made to Measure fra 1997. Den gangen svensk hip hop eksploderte over hele Skandinavia. Petters Mitt Sjätte Sinne kom i ’98, og overskygget nok det meste for det pan-skandinaviske publikummet. Da hadde jeg allerede blitt prakket på Sherlock-skiva. Og forelsket meg i den, og trolig Thomas Rusiak såpass mye at jeg uten problemer gikk ut og kjøpte Magic Villa i 2000.

Det er utvilsomt 90-talls, betongromantiserende og knusktørt.

Sherlock, no doubt.

Det svenske ungdomsprogrammet Bullen intervjuet Sherlock om døden (merk Rusiak i hot Wu-Tang longsleeve). Det er helt nydelig. Sherlock liker blomster!!

Crewet Natural Bond dominerte svensk hip hop på 90-tallet. Det var en fin tid. Rusiak (nå i hippie-skjorte) er som alltid høytflyvende og inderlig i traileren til dokumentaren om de som kickstartet den svenske hip hop-bølgen. Kos deg.

Desverre har mitt eksemplar av Made to Measure forsvunnet på veien, akkurat som Madonnas Erotica, som heller ikke er å oppdrive i haugen av gamle skiver i mine foreldres kjellerstue. Og jeg har ikke lykkes i å få fatt på et nytt eksemplar. Alt som er igjen er en opptakskassett jeg spiller i bilen når jeg vil føle meg ekstra tøff. Men det gjør jeg også, tilgangs.

Forøvrig skal det sies at Sherlock hadde reunion-show ifjor. Ikke at jeg var, men om du var, vil jeg gjerne høre om det!

This just in: svenske medier opplyser at Natural Bond stod på samme scene for kun et par uker siden, og at videre samarbeid er forventet. Om du lurte, altså.

Reklamer

Grønn

Posted in Filosofi, Fremtiden, Limbo by Imelda on september 14, 2009

Jeg har i månedsvis forsøkt å komme meg på fjellet. På fjellet ligger en hytte uten innlagt vann, uten fjernsyn og med en urgammel utedo som trolig må graves opp iløpet av de neste par årene. På fjellet er det sauer som vekker deg med lett breking utenfor vinduet, og fuktig myrgrunn som omfavner tærne dine når du går barbeint bort til bekken. Det har ikke lykkes meg å dra på fjellet i år. Jeg innser at det trolig er et resultat av labert initiativ fra min side. Jeg kunne faktisk sittet på fjellet nå. Men da hadde jeg sittet på fjellet alene. Istedet sitter jeg i byen alene, omringet av allsang fra festligere leiligheter enn min egen. Værmeldingen meldte snø i fjellet denne uken. Det betyr at min fjellsesong går mot slutten. Jeg trives best i fjellet om sommeren. Nok et år uten at håret mitt ble svidd av parafinlampen.

Det nærmeste jeg har vært natur så langt i år er
a) å sitte i bikini på en strand på Hovedøya under sommerstormen, mens regnet forsøkte å drukne meg og Venninna. Det skal sies at Venninna viste stort mot og ikke minst naturlig kløkt ved å holde sjalet sitt over oss for å tenne en røyk. Desverre regnet det så mye at tobakken falt av filteret før noen fikk tatt seg et trekk.
b) å plukke frukt i min mors hage. En hage som er dømt til en tilværelse uten tett tilsyn. En hage som, med få unntak, har fått vokse fritt de siste 25 årene. Det er plommeår i år, for de som ikke visste det. Jeg har en bærepose plommer på kjøkkenet jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Eplene måtte få henge i fred en stund til, jeg holder ennå på håpet om at noen skal grave frem min farmors eplemosoppskrift i tide til de er modne.
c) å spille FarmVille på Facebook.
farmville

I et tidsperspektiv har jeg nok tilbragt mer tid på den virtuelle gården min enn på hytta de siste ti årene. Det gjør meg blek, både innvendig og utvendig – jeg ble aldri ordentlig brun i år.

Hvorfor denne ustrukturerte masingen om natur i diverse former, spør du kanskje? Vel, kvinnene i mitt liv har gjort meg oppmerksom på, og interessert i, den voksende politiske grønne bølgen. Uten at jeg har latt meg forlede til et liv i partipolitisk aktivitet ennå har jeg latt meg fascinere av partiet vi forventer og håper vil svelle i den neste politiske perioden. Miljøpartiet De Grønne har hverken en fullstendig politisk plattform eller en egen kolonne på meningsmålingene. Men den lengselen jeg kjenner, som har vokst opp i et ikke-ruralt miljø, er jeg ikke alene om. Uansett hvilken farge du maler deg selv politisk tør jeg påstå at alle vil male seg grønne en dag om ikke så lenge. Noe annet er smålig.

Kanskje det ikke er tilfeldig at fargen som overtok som min yndlingsfarge etter en barndom med rosa vegger, er grønt. Kanskje vil jeg male meg grønn allerede ved neste omgang ved stemmeurnen. Den hviskende stemmen i øret som lokker meg til fjells er kanskje den samme stemmen som frustreres over akademisk angst i det offentlige rom, det er kanskje den samme stemmen som setter pris på at noe av de månedlige utbetalingene går til de vi skylder vår økonomiske fremgang til. Det er ennå en stund til neste valg.

Craid David = GOAT?!

Posted in Musikk by Imelda on april 14, 2009

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har stor kjærlighet for Craig David, mer på tross av enn på grunn av tidligere ansiktshår/frisyre. Jeg husker fortsatt året Born to do it kom ut som et av de beste i livet så langt, med året Fre-skiva kom som en god runner-up. Men jeg trodde at vi som følte det slik, vi som hadde et så sterkt bånd til Craig var få. Nå viser det seg at det er helt feil. Vi er mange, vi er sterke, og vi stemmer visst også. MTV har kåret de beste skivene siden sin fødsel, og vår helt Craigs debutskive kommer på ANDREPLASS! Rett etter Michael Jacksons Thriller. Det har tydelig skapt endel … forvirring. Hvordan skjedde dette? Jeg skal ikke krangle, jeg syns skiva holder seg godt. Og ikke minst kjenner jeg solen skinne og en svak bris i håret når jeg hører på den.

La oss feire med den siste singelen hans i deilig funkyremiks. 

Forøvrig, ifølge sikre kilder er Donaeo den nye Crazy Frog. Jeg mottar mer enn gjerne en ringetone derifra.

Snart korpssesong

Posted in Musikk by Imelda on februar 13, 2009

Jeg bor ved siden av en barneskole. Nå, i februar, har jeg allerede begynt å grue meg til skolekorpsvåren. De vondeste minnene fra min egen skolegang var tross alt de gangene jeg måtte opp kl 5 for å vekke nabolaget på 17. mai, i regi av skolekorpset. Noe sier meg at jeg ikke vil være like mottagelig for tradisjonell søttendemaifeiring som foreldregenerasjonen jeg en gang vekket i grålysningen. Heldigvis (?) finnes det skolekorps også for de som ikke har en barneskole i nabolaget (jeg sikter ikke til Kampen Janitsjar), Skolekorps fra Sandnes for eksempel. De står kanskje ikke opp tidlig (?), men de er jammen munnrappe.

Romjul

Posted in Mat/Drikke by Imelda on desember 26, 2008

Mon tro om noen har satt ut grøt til nissen i Brugata i år?

romjul

En svunnen tid

Posted in Bonus by Imelda on november 19, 2008

Kvinna sier:
jeg må slutte å brenne så mye røkelse, er helt surrete i hodet nå
Kvinna sier:
haha
Mannen sier:
hahah
Kvinna sier:
ikke rart potheads er så into incense
Mannen sier:
straight edge rus fra gamle dager det der
Mannen sier:
munkholm og røkelse
Mannen sier:
gode tider

Vellagrede Brandy

Posted in Musikk by Imelda on oktober 20, 2008

Ikke akkurat en nyhet, men en gladmelding uansett. Brandy er tilbake!

Jeg er usikker på hva jeg syns om Rodney «Darkchild» Jerkins. Hovne uttalelser om Brandys nydelige, og fullstendig oversette Afrodisiac gjør det ikke noe bedre. Men uansett personlighet, er det ingen tvil om at Darkchild og Brandy funker godt sammen. Musikalsk. Det var på tide at ms. Norwood kom tilbake og viste alle disse ungjentene hvor skapet står. Igjen. De relativt voksne er faktisk snart eldst.

Carl Berner

Posted in Overhørt by Imelda on juli 14, 2008

Mannen1: Fy faen. Her har jeg ikke vært på lenge.
Kvinna: Når i all verden har du vært her?
Mannen2: Han hengte her endel før.
M1: Ho ho ho. Ja.
K: ?
M2: Ja, sjekk der. Der er det!
M1: Ja! Jeg pleide å hente knips i den blokka der. I fjerde etasje.
M2: HA HA HA
K: …

Sagene

Posted in Overhørt by Imelda on juli 4, 2008

Sagene kirke

Mannen1: Øyh! Jonas! Husker du sist vi var her eller?
Mannen2: Ho ho ho. Ja!
Kvinna: Hva gjorde dere da?
M1: Vi var på nach. Fikk på 3 kvartinger speed.
M2: Jeg kakka det opp i store biter.
M1: Han la det opp i et hakekors.
M2: Også snorta jeg opp halvparten! Et halvt hakekors! Ha ha! Også sovna jeg.
K: Ehhh…
M1: Slokna etter å ha snorta opp et halvt hakekors speed. Det sier noe.
M2: Ja, det sier sitt.
K: Ja, jøss.

You know when you’ve been tango’d

Posted in Fortiden, Mat/Drikke by Kvinnekongen Paraklausithyron on juni 17, 2008

Disse snuttene tok en diger jafs av den britiske folkesjela tidlig nittitall. Markedsføringen av leskedrikken Tango var slik en innertier at skoleunger møtte opp hos helsesøster med sprutrøde kinn og følgende forklaring: «I’ve been tangoed!» Britiske skolegårder må i denne perioden ha vært et nervepirrende sted å være stuck. For oss her hjemme var det en fryd hver gang Tangoreklamene rullet over skjermene. Så lenge ikke skolens skurker hadde Skychannel, vil jeg tro.