GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Steinrøysa nedi magen

Posted in BOA, Helse by Imelda on juli 26, 2009

Jeg tar dette som første tegn på at jeg vil ende opp som en gammel tante. Min mors gamle tanter hadde gallesteinene sine i glass på kaminen. Noe må man jo pynte med.

Reklamer

Sanden som rant ut

Posted in BOA, Filosofi by Imelda on september 8, 2008

Naturen spiller kulturen et puss. Sanden i syden vaskes bort med samme økende omfang som tilreisende som lander på butte flyplasser presset inn i en skrent. Er det ikke sand i Syden, kanskje? tenker du. Joda. Det er jo det. Jeg la personlig merke til hvor forjævlig mye sand det er på Gran Canaria i vinter da jeg forsøkte å hvile under en parasoll. Det tok omtrent 20 sekunder før hele meg var dekket av sand. Sand på vei ut i havet. Hvor skal sanden, tenker du kanskje? Den vil trolig hjem, tenker jeg. Hjem til Marokko. Marokko, et land i vekst.
Når marokkanerne bygger infrastruktur for å betjene den voksende befolkningen, har de måttet se utover seg og sitt. Ut mot havet, kanskje. Bygg- og anleggsbransjen er i vekst, og handelen følger på. Hva har Marokko å tilby? tenker du vel. Sand. Masse sand. Store mengder fin sand har blitt solgt og eksportert til Kanariøyenes strender. Tenk den! Der tok de jammen rassen på Vest-Sahara nok en gang. Fy faen. Ikke bare selge sin egen sand, men andres også. Dårlig stil. Jeg har dog fått litt marokkansk sand inn i leiligheten min gratis. Da min mormor gikk bort, arvet jeg hennes marokkanske messinglampe. Kjøpt på en ferie for flere tiår siden, har lampen til mormor stått på et messingbord like ved Sognsvann sånn ca. akkurat like lenge. Da den flyttet hjem, løsnet den såvidt, og ut rant det sand. Fin sand. Som sikkert kunne gjort seg på Kanariøyene akkurat nå.
Lampen er blitt bulket og laus med årene, men er fortsatt tiltrekkende (ikke ulikt de menn og kvinner jeg kjenner som har bikka 30 uten partner). Og jeg tror det fortsatt er litt sand igjen i den. Om marokkanere kommer på døra mi, vet jeg hvertfall hvorfor. De vil ha sanden tilbake for å bygge ny motorvei.

Vest-Sahara tok dere kanskje, men lampen min får dere aldri!

Varmtvannstanken

Posted in BOA by Imelda on august 27, 2008

I en gammal uoppusset kollektivleilighet som den jeg bor i, er det endel issues. Tidligere har vi rettet på mange av dem, f.eks. da jeg malte lysbryteren hvit igjen, etter at en eller annen gjøk på et tidligere tidspunkt hadde malt dem bæsje-oransj. No lie. Men nå er det altså hvit. Og litt knudrete og ta på. Det er egentlig litt godt. I dusjen er flisene sprukket opp, noe huseieren gir fullstendig faen i. Det er kanskje ikke så farlig, når badet ligger over inngangspartiet i bygården? Vinduene kan bare åpnes innover, noe som gjør at jeg til stadighet går inn i vinduskarmen på vei ut av dusjen (det er litt trangt). Nuvel. Men disse tingene er trivielle problemer. De øker jo strengt tatt bare sjarmen til den råtne leiligheten jeg bor i relativt billig. Det har dukket opp et nytt problem. Et som skaper irritasjon, men mest av alt, en gnagende følelse av utrygghet.

Varmtvannstanken er rusten.

Dette bildet ble tatt for noen uker siden, da vi hadde tettet hullet med dopapir (jeg kjenner ikke så mye praktiske folk, slår det meg). Nå ser kanskje ikke dette så ille ut. Men hovedproblemet med at det lekker fra varmtvannstanken, er at den er plassert rett over dass. Nå har det begynt å lekke fra siden også (der de brune rustflekkene er), så hver gang man går inn i avlukket, og slår seg ned på ramma, da drypper det vann. Vannet treffer høyre skulder med stram presisjon. Jeg innbiller meg at det er det nærmeste noen av oss vil komme vanntortur. Men enda verre enn dette jevne dryppet, er trusselen om at én dag, om ikke så altfor lenge, kommer hele bunnen av varmtvannstanken til å ruste av, og den som uheldigvis sitter og driter da, vil drukne. Eller, i alle fall bli slått i huet av varmtvannstanken, og, ikke minst, veldig våt.  

Huseieren syns jo selvsagt at dette er fryktelig, han meddelte at han sporenstreks ville komme og bytte den ut. I juni. Nå, som det snart er september, og jeg skal sitte hjemme og skrive meste parten av tiden, frykter jeg at den personen som sitter på toalettet den dagen varmtvannstanken ryker, vil være meg. Syndefloden er på vei.

Luftslottet

Posted in BOA, Limbo by Imelda on mai 11, 2008

Luftslott
Eiendomsmarkedet er den definitive instans av diskriminering mot den enslige:

2-roms i 2. etasje et sted mellom St.Hanshaugen og Gamlebyen med sydvestvendt balkong og sentralfyring.

Ingen par på visning.

Ingen budrunde.

1,2 mill.

Saklig.

Maxbo

Posted in BOA, Overhørt by Imelda on februar 17, 2008

 

– Hei, sjekk denna! Den er 2 meter!
– Jostein, hva skal du med et 2 meter langt vater?
– Den er fet, da. Dritkul.
– Eh….
– Haha, tenk så bra til lettveggen i stua!
– …det er høyere enn deg…
– Tsk tsk, koster jo bare 1500 spenn, da.
– Du, vi har ikke tid til dette.
– Slapp av’a, vi har god tid!
– Nei, vi må hjemom med denne fuglekassen. Vi skal være hos Idun og Rune klokken åtte!
– Idun og Rune, ja…
– Kom, nå går vi!
– …

Høneblunder

Posted in BOA, Helse by Imelda on februar 6, 2008

Jeg vil bare sove godt. I et mørkt rom, hvor de eneste lysene jeg ser er de jeg selv tenner. Jeg vil sove, og drømme om fremtiden, mat og menn (gjerne i kombinasjon). Istedet sitter jeg her med en jævla TUPPLUR fra IKEA. Tuppluren som skulle skape nattstemning på soveværelset, den som skulle lukke lyset fra gaten ute. Den sitter jeg med i hånden. I 5 deler. Uten skruer. Med en bruksanvisning som håner meg.

(more…)