GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Begrepspresisering

Posted in Filosofi by Imelda on desember 1, 2008

Mads Larsens spontandebatt via «Mannegruppen Bjørg» og kronikk i Aftenposten forleden har satt en støkk i meg. Jeg lar meg provosere, som i utgangspunktet er provoserende nok.  Jeg lar meg stort sett forlede av følelser og fine farger, og er dermed ikke den debattlengtende typen. Så når jeg (altfor ofte) lar meg provosere blir jeg så sinna at jeg ikke vil debattere, jeg vil aller helst slå. Å slå en kortvokst forfatter er kanskje ikke den beste løsningen, til tross for at den rabiate kvinnesakskvinna innvendig skraper på slimhinneveggene og sparker i eggstokkene. Det er en underdrivelse å påstå at hvert avsnitt i innlegget til unge herr Larsen inneholder feilaktige påstander. Men enda mer sentralt bruker han udefinerte begreper om hverandre for å beskrive kropp, seksualitet og sex. Han bruker nemlig bare ordet «seksualitet», og det aner meg at han mener å bruke det om kropp og sex, i tillegg til om seksualitet. Min intense forbannelse er faktisk numere gått over til total forvirring:

[Den mannlige, heterofile seksualiteten] har så lav verdi i vår kultur at den knapt kan gis bort. Dette forbudet øker bare verdien av den ettertraktede kvinnelige seksualiteten.

??? Er det noen som vet hva dette betyr? Sist jeg sjekket (som var igår kveld på Fisk og Vilt) gikk kvinner nemlig ganske langt for å vekke mannens seksualitet.

Å gå igjennom den kortfattede teksten detaljert, er en god øvelse for neste gang du henger ut med dine favorittfeminister. Her er nemlig eksempler på mange av frustrasjonene jeg og mange av mine venninner har følt ligge og ulme under overflaten, uten at noen har satt ord på det. Her er de, holdningene vi aldri får muligheten til å sette fingeren på, fordi de fleste oppvakte (dog noe apolitiske) menn vi kjenner benekter at de eksisterer! Som en nær venninne påpekte, ved en kjapp gjennomlesning ser dette rett og slett dumt og ufarlig ut. Men så må man lese det en gang til. også synker den kjipe virkeligheten inn. Mannen (som jeg til slutt slapp inn i facebooksfæren min), er en rabiat kvinnehater. Men mest en upresis skribent. Når Larsen ovenfor bruker begrepet «seksualitet» er det litt uvisst hva han egentlig viser til. Om han faktisk mener å hevde at kvinnen som har sex er bredere akseptert enn mannen som har sex. Kvinnens seksualitet har, etter mitt skjønn, stort sett vært ansett som skitten eller ikke-eksisterende. Det at kvinner faktisk er seksuelle vesener, må jo være nytt for folk når det er behov for bøker som nyutgitte Jenter som kommer. Mannen vet trolig ikke hvordan han skal ha sex med Kvinnen. Han har kanskje vært for opptatt med å leke med sitt eget kjønn til å legge merke til at kjærstens er annerledes (Merk: «Mannen» som refereres til med stor «M» ikke er individet, Mannen er det institusjonelle patriarkatet). Det å senere i innlegget søke å påstå at menn som kjøper sex av thailandske damer «deler» sin seksualitet med dem, skjønner jeg helt ærlig ikke hva betyr. Når du kjøper dop av langeren din, deler du heller ikke rusavhengigheten din med han? Tro meg, han gir faen i deg.
Om forholdet mellom prostituert og sexkjøper:

Makten ligger hos henne. Såfremt hun frivillig prostituerer seg, og det gjør flertallet. Mannen må betale fordi hans seksualitet er uønsket. Hun får betalt fordi kvinnelig seksualitet er et gode milliarder trakter etter.

Kjære Mads. Milliarder trakter etter kvinnelig seksualitet? Hva i all verden betyr det? Hvilke tall viser du til når du sier at flertallet av prostituerte velger yrket frivillig? Hva betyr frivillig for deg? Jeg skjønner ingenting. Fordi dette kan jo bare tilsi at du bedrar deg selv i offentlighet? Å hevde at man er likestillingsforkjemper uten å vedkjenne seg kvinnehatet i samfunnet idag, faktisk ved å påstå at staten er en rabiat feminist som ønsker å tråkke på menn, er da fullstendig selvmotsigende? Det aner meg at dette bunner ut i frustrasjoner om skjønnhets- og suksesstyranni visstnok mange menn plutselig har begynt å føle på kroppen. Så la meg si dette, bare fordi mote- og mediebransjen krever av deg at du skal trene, betyr ikke det at presset kvinner føler er noe mindre. Jeg beklager å måtte være den som sier det til deg, men Mannens kvaler vil aldri toppe Kvinnas. Ikke fordi kvinner bruker offerrollen som identitetsmarkør. Fordi Mannen = samfunnskulturen.
Men tilbake til «kvinnelig seksualitet er et gode milliarder trakter etter». Mener du at kvinnekroppen er ettertraktet? Er kvinnelig seksualitet = kvinnekroppen? Og isåfall, er kvinnekroppen virkelig et «gode»? Hvorfor er det så viktig for deg at alle skal få pult? Å få tilgang på et annet menneskes kropp kan ikke være en menneskerettighet. Mennesket har nemlig rett til kontroll over sin egen kropp og hvem det ønsker å dele den kroppen med.

Men kanskje, kanskje, jeg har misforstått her. Faen, jeg har jo ikke det. Inntil videre ønsker jeg bare en begrepspresisering. Fordi dette er totalt kaos. Også han som er forfatter, da. Jeg er i det minste ikke publisert.

Reklamer

Krigerprinsesse IV: Jaime Sommers

Posted in Film/TV by Imelda on juli 14, 2008

(more…)

Å gjøre kjønn

Posted in Filosofi by Imelda on juni 29, 2008

17 mai

I kjønnsforskningen er det mye mas om å «gjøre kjønn». Hos meg er det mye mere mas om å transcendere kjønnet, men på 17.mai-fylla kunne det uansett høres rop opp og ned Grünerløkka fra kvinna som ville «gjøre kjønn», om enn på en mer direkte måte enn kjønnsteoretikerne kanskje mener. Da frustrasjonen mellom kjønnene på nasjonaldagen hadde lagt seg, tredde dette frem i avisen, totalt urelatert til hendelser i Birkelunden. (more…)

Hot Rape scene from B grade movie

Posted in Film/TV by Imelda on mars 3, 2008

Som tilhenger av uoffisielle tverrfaglige kollokvier (tverrfaglighet er muligens oppskrytt for visse teoretikere, men jeg er down med sjangerblanding), liker jeg å høre på andres innspill. Her om dagen kom en skarp kvinne jeg kjenner med følgende observasjon: Voldtektsscener i film og på TV er som generell regel, uspiselige. Scener som skal fremstille det trolig verste noen kan oppleve ender oftest i sensuelle sekvenser som i bunn og grunn er laget for å virke opphissende. Som for eksempel i Requiem for a Dream (forøvrig en relativt oppskrytt film i mine øyne). Hvor enn forjævlig historien er, filmes kvinnenes krenkelser som om det var en pornofilm. Det slo meg at jeg også ser bort under slike scener. Voldtekt blir til sex. Jeg blir dårlig.

Jeg skulle finne et illustrasjonsfoto til dette innlegget, men jeg ble utrolig kvalm mens jeg letet. Det er nok like greit at vi dropper det.

Venus?

Posted in Filosofi, Lesning by Imelda on mars 1, 2008

Det er noe paradoksalt at man i mars – mannemåned over alle mannemåneder har kvinnedagen, om det ikke er en slags måte å balansere romernes innflytelse over oss. Men siden det altså plutselig har blitt mars, og jeg velger å feire kvinnen (insert brølelyd), har jeg en sånn passe middelmådig plan. Litt (nesten?) hver dag. Så blir man vant til det litt etterhvert, ikkesant?

 

Susan Faludi feiret trolig 15 års-jubileet til boka Backlash med brask og bram(barm?) i 2006. I forordet til nyutgaven ser Faludi på utviklingen siden 1991. Det er stusselige greier, igrunnen. Men jeg syns dette var spesielt poengtert, spesielt nå som jeg forsøker febrilsk å få plass til skoeskene mine: 

”We live in a time when the very fundaments of feminism have been recast in commercial terms – and rolled at our feet like three golden apples. The feminist ethic of economic independence has become the golden apple of buying power – a “power” that for most women yields little more than credit-card debt, an overstocked closet, and a hunger that never gets sated because it’s a hunger for something beyond the material. The feminist ethic of self-determination has turned into the golden apple of “self-improvement” – an empowerment dedicated mostly to one’s physical appearance, self-esteem, and the fool’s errand of reclaiming one’s youth. And the feminist ethic of public agency has shape-shifted into the golden apple of publicity – the pursuit of popularity that hinges not on how much one changes the world, but on how marvellously one fits into its harness.”