GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Craid David = GOAT?!

Posted in Musikk by Imelda on april 14, 2009

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har stor kjærlighet for Craig David, mer på tross av enn på grunn av tidligere ansiktshår/frisyre. Jeg husker fortsatt året Born to do it kom ut som et av de beste i livet så langt, med året Fre-skiva kom som en god runner-up. Men jeg trodde at vi som følte det slik, vi som hadde et så sterkt bånd til Craig var få. Nå viser det seg at det er helt feil. Vi er mange, vi er sterke, og vi stemmer visst også. MTV har kåret de beste skivene siden sin fødsel, og vår helt Craigs debutskive kommer på ANDREPLASS! Rett etter Michael Jacksons Thriller. Det har tydelig skapt endel … forvirring. Hvordan skjedde dette? Jeg skal ikke krangle, jeg syns skiva holder seg godt. Og ikke minst kjenner jeg solen skinne og en svak bris i håret når jeg hører på den.

La oss feire med den siste singelen hans i deilig funkyremiks. 

Forøvrig, ifølge sikre kilder er Donaeo den nye Crazy Frog. Jeg mottar mer enn gjerne en ringetone derifra.

Jeg og meg

Posted in Musikk by Imelda on februar 10, 2009

Jeg glemte denne. Iløpet av gårsdagens sykebesøk fikk jeg satt den på, og fikk responsen jeg var ute etter. Denne låta er hjemme. Den føles som en varm, oppbyggende klem på en vond dag. 

Tagged with: , , , ,

LDN plukk

Posted in Musikk by Imelda on februar 5, 2009

Jeg plukket opp mye rart på den nevnte studieturen til UKG’s hovedstad forrige helg, mest av det med hjelp fra fabelaktige Damien på Uptown Records. Men denne flyeren fant jeg på egenhånd:
Retro Sonics
Den første kvinna som ankom var fra seg av glede. Settlisten for kvelden endte nemlig med å se slik ut:
Retro Sonics setlist
Liquid live? Vel, ikke akkurat live, som den andre kvinna kommenterte etter endt sett. Men! Med danser i smiley-bikini (hvorfor jeg ikke har bilder av dette kan jeg rett og slett ikke forklare). Uansett var det en fantastisk raving evening.

(more…)

Denne er litt funky bassy housy garagy liksom

Posted in Musikk by Imelda on januar 26, 2009

Istedet for hardcore-relatert forskning, som jeg egentlig driver med, har jeg brukt dagen på å utforske hva som skjer i England for tiden (se under). Denne typen undersøkelser går gjerne i rykk og napp, så det jeg rasker med meg er ofte noe tilfeldig, og gjerne mange måneder for sent ute. Men som en av mine «partners in crime» sa tidligere idag: «Det er mulig alle ler av oss, men jeg vet at vi har rett!» Nettopp. Og hva er det som er riktig nå? Et herlig sammensurium av sjangre, som til slutt resulterer i bakpek til 1992 eller noe i den duren. Om du ikke forstår hva jeg mener, skjønner jeg det. Det er litt komplisert. Uansett. Her er dagens fangst.

Den siste singelen til Shystie er bra. Veldig bra. Om du ikke allerede er fan, anbefaler jeg sterkt å sjekke ut debutskiva Diamond in the dirt, som på et underlig vis ikke gjorde kvinnen noe særlig mere kjent hertillands. Det kommer ny skive i 2009. Bare å glede seg.

DJ NG og Baby Katys låt «Tell Me What It Is» var visstnok stor på Ayia Napa ifjor. Dette vet jeg ingenting om, mest fordi jeg aldri har vært på Ayia Napa, og heller ikke har store planer om å dra dit. Clubbingferiestedene til briter er på en måte for alltid ødelagt av «Ibiza Uncovered«. Du husker vel den serien? Uansett, dette er funky, som i den britiske grime og garage-scenas forsøk på å lage US house. Etter første gjennomlytting skal jeg innrømme at jeg syns det til tider var enerverende, mye på grunn av at det minnet meg på altfor mange dårlige kvelder på upscale houseklubber. Solarium og silikonpupper, anyone? Men den setter seg etterhvert. Og plutselig, når du skrur opp bassen, er den fantastisk. Rare greier.

Min, og trolig din favoritt uk garagemann er Wookie. Debutalbumet hans er tross alt klassisk, rett og slett. Ikke overraskende har Wookie begynt å lage nettopp funky. Det ligger jo ganske tett opptil lydbildet hans i utgangspunktet. Instrumentalen «Gallium» med vokal ble til «Fallin’ Again», sunget av Ny. Jeg er solgt. 

For noen timer siden var jeg overbevist om at jeg skulle holde meg til bassline, avarten, eller nyversjonen, om du vil, av uk garage, at jeg igjen skulle gi fingeren til musikkjennerne som alltid hatet på ukg fordi det var for platt og lettvint, som nå muligens har omfavnet funky. Nå liker jeg, kjedelig nok, alt sammen. Med forbehold om en bra melodilinje, for det er stort sett det som skiller ut de beste låtene. Selv «Kinda Funky» har melodilinje, selvom den er av bass.