GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Sherlock

Posted in Musikk by Imelda on september 26, 2009

Jeg har tidligere nevnt at hip hop var best før ’95. Det er en typisk ting å si for folk som liker å hevde seg litt, og som føler de har over gjennomsnittet kunnskap og interesse for musikk. Det er rett og slett en ganske pretensiøs påstand. Og strengt tatt stemmer det ikke helt. Det finnes utallige eksempler på bra hip hop post-95. I min bevissthet lyser en skive opp: Sherlocks Made to Measure fra 1997. Den gangen svensk hip hop eksploderte over hele Skandinavia. Petters Mitt Sjätte Sinne kom i ’98, og overskygget nok det meste for det pan-skandinaviske publikummet. Da hadde jeg allerede blitt prakket på Sherlock-skiva. Og forelsket meg i den, og trolig Thomas Rusiak såpass mye at jeg uten problemer gikk ut og kjøpte Magic Villa i 2000.

Det er utvilsomt 90-talls, betongromantiserende og knusktørt.

Sherlock, no doubt.

Det svenske ungdomsprogrammet Bullen intervjuet Sherlock om døden (merk Rusiak i hot Wu-Tang longsleeve). Det er helt nydelig. Sherlock liker blomster!!

Crewet Natural Bond dominerte svensk hip hop på 90-tallet. Det var en fin tid. Rusiak (nå i hippie-skjorte) er som alltid høytflyvende og inderlig i traileren til dokumentaren om de som kickstartet den svenske hip hop-bølgen. Kos deg.

Desverre har mitt eksemplar av Made to Measure forsvunnet på veien, akkurat som Madonnas Erotica, som heller ikke er å oppdrive i haugen av gamle skiver i mine foreldres kjellerstue. Og jeg har ikke lykkes i å få fatt på et nytt eksemplar. Alt som er igjen er en opptakskassett jeg spiller i bilen når jeg vil føle meg ekstra tøff. Men det gjør jeg også, tilgangs.

Forøvrig skal det sies at Sherlock hadde reunion-show ifjor. Ikke at jeg var, men om du var, vil jeg gjerne høre om det!

This just in: svenske medier opplyser at Natural Bond stod på samme scene for kun et par uker siden, og at videre samarbeid er forventet. Om du lurte, altså.

Reklamer

Snart korpssesong

Posted in Musikk by Imelda on februar 13, 2009

Jeg bor ved siden av en barneskole. Nå, i februar, har jeg allerede begynt å grue meg til skolekorpsvåren. De vondeste minnene fra min egen skolegang var tross alt de gangene jeg måtte opp kl 5 for å vekke nabolaget på 17. mai, i regi av skolekorpset. Noe sier meg at jeg ikke vil være like mottagelig for tradisjonell søttendemaifeiring som foreldregenerasjonen jeg en gang vekket i grålysningen. Heldigvis (?) finnes det skolekorps også for de som ikke har en barneskole i nabolaget (jeg sikter ikke til Kampen Janitsjar), Skolekorps fra Sandnes for eksempel. De står kanskje ikke opp tidlig (?), men de er jammen munnrappe.

Välkommen til förorten

Posted in Musikk by Imelda on desember 9, 2008

Etter min brors russetid dukket det opp en cd uten cover hjemme. En cd som var ganske oppskrapet og stygg, en cd som hadde vært gjennom et par uker med konstant beruselse og misbruk. Men den hadde overlevd. Tydelig tegn på kvaliteten, altså. For å si det sånn, en av mine venninners Buffalosko kom seg ikke like helskinnet gjennom russetiden sin noen år etter. Uansett. Latin Kings’ Välkommen till förorten er en klassiker for de fleste som vokste opp på Oslos vestkant (eller i Bærum) iløpet av 90-tallet. «Snubben«, «Guzzen» og «Fint Väder» ble pumpet i diverse fedres Mercedeser jevnlig, og hadde, som nevnt, en storhetstid i russetiden, trolig opptil flere år på rad. Hjemme hos meg har den blitt spilt stødig i over et tiår. Selvom norsk rap hadde en stor epoke et par år senere, da Warlocks m.fl. kom på VG-lista, følte jeg aldri helt at «V.O.T Click» singelen hadde samme sjarmen (dog en helt annen sjarm!). Förortsrappen kom fra Sverige, Lambertseter, Holmlia og Manglerud slo aldri gjennom like hardt som Alby. Men det var da. Denne høsten har nemlig den norske drabantbyrappen fått nye ben å stå (og gå) på. NRKs fabelaktig serie AF1, for eksempel:

Trolig det mest sjarmerende statskanalen har klart å produsere i manns minne. Omtrent alle snakker ulike varianter av norsk, kidsa drømmer om hip hop-fame og fornærmelsene sitter løst. La oss inderlig håpe at det fortsetter en stund. Og at det slippes på dvd. Samtidig som at kidsa representerer utkant-Oslo (det er vel lov å si det, det er ikke i sentrum, liksom?), har det dukket opp en blodseriøs aktør i drabantbyrappen: Jesse Jones. Hva kan man si? Tommy Tee leverer samme standard som vi er vant til. Dette holder faktisk nesten til å dytte Warlocks av realnessraptronen i Oslo (Jesse rapper jo tilogmed på norsk!).

Som utallige har sagt de siste par-tre ukene: be dem sette seg på livet mitt, det er vanskelig.

Spørsmålet er bare om vestkantkidsa vil trykke dette til sitt bryst. Jeg tviler. De må nok fortsette å spille førsteskiva til Latin Kings en stund til. Men kanskje de plukker opp noen dansetrinn fra AF1-gjengen?

(more…)

Kulturkræsj

Posted in Film/TV, Fortiden, Mat/Drikke by Imelda on juni 11, 2008

Jeg savner den kommersielle TV’ens barndom. Jeg savner Ragnar Otnes og Grynet Molvig og trespråklig teksting. Og jeg har spist for mye burgere i det siste. Jeg er skikkelig lei.
Dette ble fullstendig klart for meg da noen sendte meg dette:

Som jeg har blitt fortalt av kvinner klarere i sin tale enn meg selv; «Det er viktig og riktig å by på seg selv.»

Livingroom, Oslo

Posted in Overhørt, Reprise by Imelda on januar 31, 2008

Stua

– Er han her?
– Nei, jeg tror ikke det. Faen.
– Han er deilig, ass.
– Mmm, dritfin.
– Axel også, da.
– Ja.
– Vi stikker på Kompis imorgen, da.
– Du kjenner han, ikkesant? Lille Philip?
– Ja, eller, han prata til meg en gang.
– Fett!
– It’s all about Pass It!
– Hell yeah!