GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Brothers ain’t shit

Posted in Musikk by Imelda on september 9, 2008

Som en oppfølging til kvinnekongen, og oppvarming for morgendagen, er vi vel alle enige i at «Brothers ain’t shit». Eller?

Reklamer

Krigerprinsesse IV: Jaime Sommers

Posted in Film/TV by Imelda on juli 14, 2008

(more…)

Kvinnekamp

Posted in Film/TV, Fortiden, Musikk by Imelda on juli 4, 2008

Nå som Cyndi Lauper-haussen er på topp, føles det riktig å mimre litt. For de av oss som var/er wrestlingfans, og vokste opp på 80-tallet er Cyndi nemlig en sentral figur på mange måter. Ikke bare som progressiv popprinsesse, men også som forkjemper for kvinnesport. Eller «sport», om du vil. Cyndi og manager/kjæreste David Wolff skjønte tidlig at WWF var et prima promoområde. Wrestling var jo tross alt stort på 80-tallet. Dermed ble Cyndi lansert inn i WWF-sfæren med brask og bram. Det foregikk omtrent slik: Etter en opphetet krangel på WWF-badboy Roddy Pipers innslag Piper’s Pit med WWF-personlighet Captain Lou Albano om hvorvidt han var Cyndis manager eller ei(ei), utfordret Cyndi ham, og «The Brawl To Settle It All» avgjorde for all ettertid at Cyndi var en bedre manager enn Lou. Men, som alt annet innen WWF kunne det jo ikke stoppe der, sagaen gikk omtrent slik:
 

Lurer du på mer om Cyndi og WWF kan du lese her. (more…)

Venus?

Posted in Filosofi, Lesning by Imelda on mars 1, 2008

Det er noe paradoksalt at man i mars – mannemåned over alle mannemåneder har kvinnedagen, om det ikke er en slags måte å balansere romernes innflytelse over oss. Men siden det altså plutselig har blitt mars, og jeg velger å feire kvinnen (insert brølelyd), har jeg en sånn passe middelmådig plan. Litt (nesten?) hver dag. Så blir man vant til det litt etterhvert, ikkesant?

 

Susan Faludi feiret trolig 15 års-jubileet til boka Backlash med brask og bram(barm?) i 2006. I forordet til nyutgaven ser Faludi på utviklingen siden 1991. Det er stusselige greier, igrunnen. Men jeg syns dette var spesielt poengtert, spesielt nå som jeg forsøker febrilsk å få plass til skoeskene mine: 

”We live in a time when the very fundaments of feminism have been recast in commercial terms – and rolled at our feet like three golden apples. The feminist ethic of economic independence has become the golden apple of buying power – a “power” that for most women yields little more than credit-card debt, an overstocked closet, and a hunger that never gets sated because it’s a hunger for something beyond the material. The feminist ethic of self-determination has turned into the golden apple of “self-improvement” – an empowerment dedicated mostly to one’s physical appearance, self-esteem, and the fool’s errand of reclaiming one’s youth. And the feminist ethic of public agency has shape-shifted into the golden apple of publicity – the pursuit of popularity that hinges not on how much one changes the world, but on how marvellously one fits into its harness.”