GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Konsekvenstenkning omkring gullrekka

Posted in Film/TV by Imelda on oktober 3, 2009

Når du et par ganger i året, kanskje oftere i den siste tiden, befinner seg hjemme en fredagskveld, kanskje med feber, kanskje rastløs, kanskje hostende og uten matlyst, slår deg ned i IKEA-sofaen med vaskbart trekk, og skrur på TVen for desperat å få tiden til å gå mens alle du kjenner feirer livet, og kanskje den påfølgende døden, ender du stort sett opp med NRKs såkalte «gullrekke». I forrige uke, da Skandinavias hjerteknuser Skavlan dundret igang den pan-skandinaviske versjonen av Først & Sist, var jeg den første til å klappe begeistret i hendene. Samtidig hørte det murre rundt meg. Kleint, emosjonelt presserende, fullstendig uten brodd. Ja, kanskje det. Men nå lar jeg meg stort sett sjarmere av harmløst småprat, trolig fordi jeg er så dårlig på det selv. Strengt tatt er småprat noe av det mest fascinerende jeg kan tenke meg. Jeg spør til stadighet både meg selv og de rundt meg hva folk faktisk prater om til enhver tid. På byen, i familieselskaper, i butikken, på telefonen, generelt der mennesker kommuniserer sosialt. Hva prater de om? Skavlan har til tider gitt meg svaret på det. Og det setter jeg stor pris på.

Uansett. Gullrekka. Det som slo meg mens jeg desperat forsøkte å unngå nevnte rekke, var at det er ganske vanskelig. Ok, så kjører TV2 X-Factor med grining og sosialt ukomfortable sangtalenter, og ikke minst Peter Peters som jeg ikke kan huske å ha sett på TV siden TVNorges ungdomssatsing rundt årtusenskiftet. (Noen som husker det? Hos meg ringer det kun en svak svak bjelle, bare nevnte Peters herlige dobbeltnavn og kjekkaseri i storbyen gjorde det merkbart.)

Og jada, Thomas og Harald lager uforståelig nok fortsatt ukentlige talkshow. Men! Hva er det som foregår ellers? Repriser. Film. Film? Jada, TV3 snurrer film. Fredag 2. oktober viser de The Fast & the Furious – Tokyo Drift. Er det rart pan-Skandinavia drømmer om å stryke Fredrik over håret?

Tokyo Drift er kanskje ment for et annet publikum enn meg, som elsket den første Fast & the Furious-filmen, men kanskje mest pga. Vin Diesel. Som ikke var med i noen av oppfølgerne. Men dette føles mest som at TV3 har gitt opp. At de har kastet inn håndkleet på fredagsunderholdningen. Kanskje fordi søndag føles som en TV3-dag. Kanskje fordi mandagen er proppfull av innkjøpt kjønnsrelatert underholdning (PS: til nå ikke viste episoder av en forlengst kansellert amerikansk TV-serie er ikke «helt nye»). Ikke vet jeg. Men fredagen har de uansett gitt opp.

Jeg føler meg snytt. Ikke minst fordi Tokyo Drift er en drittfilm. Ja, Lucas Black var på et underlig vis engasjerende i 1995 da han spilte snusfornuftig unge i American Gothic, forøvrig en serie jeg stadig tenker på, til tross for at den bare varte i én sesong, og fremstår som ganske datert idag.  Men! Å se en creepy kid fra 90-tallet gå på high school(? – jeg fulgte ikke så godt med) i Tokyo blir for dumt. For det var jo akkurat det det var. Hallo! Sean Boswell = Caleb Temple!! Du ser det nå? Du ser det tomme blikket og hører den sløve aksenten? Han kunne ikke legge om dialekten sin? Det føles som om kjekkas-Black prøver omtrent like hardt som TV3. Dvs. ikke i det hele tatt.

amgoth

Det eneste som er mer deprimerende enn fredagens TV-kveld, er at etter den kommer lørdag, som trolig er ukas desiderte lavmål for fjernsynsunderholdning. O lykke. Denne uken er Dorthe på TV  to dager på rad. La meg for guds skyld bli frisk til kvelden, så kan jeg stå i et hjørne og drikke mens jeg lurer på hva andre folk prater om.

Reklamer

Mediekjekling

Posted in Bonus by Imelda on mars 19, 2009

Ingenting selger som en god krangel (bortsett fra sex, naturligvis). Media-Norge, som vi liker å referere til titt og ofte, overlever stort sett bare på at aktørene i bransjen kjekler seg imellom. Hittil i år har vi vært gjennom masse spennende greier i kulturjournalistikken, f.eks om hvorvidt «indie» er et relevant begrep og at Mira Craig hater Spirit. Ifjor kranglet vi om musikkanmeldere. Spennende, altså.
Da Aftenpostens Mala Wang-Naveen anmeldte det nye gratisbladet til Magnus S. Rønningen, Massiv, tente Rønningen på alle plugger. Kjøtt på beinet for Christian Strand, det der. Stas, rett og slett. Men hva var det de kranglet om?
Christian Strand begynner på kjent vis med å forklare at Wang-Naveen anklager Rønningens blad for å være «gratis og sjelløst». Nuvel. Vi kan vel alle være enige om at Massiv er gratis, kan vi ikke? Bommert, Christian. Ikke at det er poenget mitt. Poenget mitt er hvordan Wang-Naveens kritikk av Massiv, som ser ut til å gå ut på at det rett og slett er uinteressant i dagens mediehverdag, ble mottatt. Når Wang-Naveen trekker frem coveret på førsteutgaven av Conde Nasts Love med Beth Ditto i evas drakt, parerer Rønningen med at ingen vil ha det. Han har fått massiv (!) respons fra lesere og annonsører, bladet er en suksess, det tjener penger!! Props. Han mener nakenbildet av Ditto er kynisk, Love utgis tross alt av et grådig (!) medieimperie, mens han ene og alene står imot presset om å være annerledes, han vil lage blad for oss, for folket! Hurra. Redd oss fra den kyniske og spekulative medievirkeligheten. Redd oss, Luke, redd oss! Uansett (beklager Star Wars-ref der), Loves første utgave er også en dundrende suksess såvidt jeg har fått med meg, såpass at bladet har måttet trykke opp mange flere eksemplarer enn forventet. Rett og slett vellykket. Kanskje de tjener penger, de også? Og, så folk vil ha det Love tilbyr også, om vi skal snakke enkelt språk, folk vil ha tjukke, rusa (i Rønningens ord usunne) damer nakne også. Det er jo faktisk litt mer underholdende, er det ikke? Noe nytt, hvertfall?
Rønningen har brukt Massiv-bloggen til å fortsette kjeklingen. Han tilbyr Wang-Naveen forsida på neste nummer av Massiv, om hun stiller naken. Han bruker (inntil nylig) Facebook for å hausse opp leserne på at Wang-Naveen (eller Navlelo som Rønningen syns var passende) er stygg og dum (om enn mellom linjene). Haha, liksom.
Her er greia, Massiv ser pent ut, det ER pent. Det har kjendisintervjuer, det er lettlest, det er artig. Men er det interessant? Og er vi virkelig tjent med det? Jeg betviler ikke at Rønningen søker å underholde, ikke å drive folkeopplysning. Spørsmålet er om vi burde kreve at han vil det. Mest av alt syns jeg vi kan kreve at han kan ta kritikk på en ordentlig måte. Om han føler Wang-Naveen slo under beltestedet, ja, da kan han si det, og gå videre med inntjeningen sin. Han og hun har i mitt øye helt ulike agendaer. Wang-Naveen setter fingeren på noe vi trenger å snakke om (til tross for faktaslurv). Hva er blader verdt om de ikke gir oss noe? Tankeløs underholdning har vi tross alt nok av. Hvorfor bruker man ikke muligheten, når man har den, til å si noe viktig? Rønningen har brukt medieinteressen for kjeklingen til å påpeke at kritikeren hans er uproff og usikker på seg selv.

Massiv er ifølge seg selv Norges største livsstilsmagasin. Hvems livsstil handler det om? Hva er livsstil? Rønningen er, og påpeker selv, at han er ærlig. Men ærlighet i seg selv er ikke en dyd. Det holder ikke å være ærlig når du er slem. Ja, 2009 handler om å bygge opp. Kan vi ikke bygge noe verdig å la stå? Noe som ikke gjentar feilene som endte i den økonomisk og sosiale krisen vi er i nå?

BSG: The end

Posted in Film/TV by Imelda on april 3, 2008

Det begynner imorgen. Fjerde, og siste sesong av Battlestar Galactica. Etter et år med desperat forventning og stadige reruns, både på DVD-spilleren min, og på NRK2, starter det igjen. Jeg så miniserien og de første 3 episodene om igjen med DJ Norge igår. Hun er hooked. Som alle strengt tatt burde være. Six Feet Under / The Wire meg i rævva. Battlestar Galactica er den beste serien på TV.

Men hva gjør jeg nå? Skal jeg laste ned én og én episode? Skal jeg vente til alt kommer på DVD? Kan noen arrangere BSG-fest? Har jeg nok penger til å dra til Dragoncon eller lignende? Er det noen som blir med på Shadowcon i år? Jeg er forvirret. Identitetskrise. Faen.