GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Lauren, Whitney og Barack

Posted in Bonus, Film/TV by Imelda on februar 6, 2009

Jeg elsker The Hills, og derav elsker jeg The City enda mer, kanskje fordi jeg har et sterkere forhold til New York enn jeg har til LA, hvor jeg strengt tatt aldri har vært. Likhetene er uunngåelige, forskjellene er ikke annet enn rent kosmetiske. Det er en annen gjeng pene, rike, vellykkede ungdommer som syns alt er veldig vanskelig. Men nå har Newsweek slått et slag for noen som faktisk har det vanskelig, noen som faktisk gjør en reell jobb. Noen som, faktisk, eksisterer. Visstnok kommer det en ny episode hver mandag, de første 100 dagene i det hvite huset i Washington skal beskrives med ulidelig lange følelsesladde/tomme blikk. Ikke The Hills, ikke The City, men The District:

Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

Whitney Port kommenterte selv på bloggen sin at om Obama lager en kleslinje, er det nok kjørt for henne. Hun er herlig.

Reklamer

Nathan Barley

Posted in Film/TV, Filosofi by Imelda on oktober 8, 2008

Den desperate søken etter multimediaunderholdning (dvs. lyd + bilde) når stadig nye høydepunkt. Vi har tidligere satt fingeren på diverse amerikanske serier som burde sees av alle. Det vi glemte å tenke på, var jo at britisk TV alltid har vært best. Hei på deg! Det er du vel enig i? Mens amerikanerne drøvtygger på såkalt «aspirational TV» à la The OC, og mottar det skarpeste nyhetsbilde fra komikere på Comedy Central, (gjør britene sikkert det samme, men la oss se bort fra det et sekund for å få frem hovedtemaet, introduksjoner har aldri vært min sterkeste side) holder de sarkasmestinkende geniene fortsatt høy kurs i Storbritannia. Man kan namedroppe alskens artige serier fra 70-tallet til idag. Man kan forgude Ricky Gervais, Doug Naylor, Rik Mayall etc etc (sjekk namedroppinga!). Akkurat nå forguder jeg Chris Morris og Charlie Brooker. Jeg elsker dem. Høyt. Spesifikt for Nathan Barley. Akkurat det TV burde være. Spot on. 6 episoder om hvor jævlig verden er. La det være en lekse til deg, unge forståsegpåer med store mengder kulturell kapital og en intellektuell narsissisme som til stadighet biter deg i ræva, uansett hvor mye du forsøker å distansere deg fra idiotene, ender du alltid opp som idiot selv. Gud hjelpe oss.

You know when you’ve been tango’d

Posted in Fortiden, Mat/Drikke by Anne Aaby on juni 17, 2008

Disse snuttene tok en diger jafs av den britiske folkesjela tidlig nittitall. Markedsføringen av leskedrikken Tango var slik en innertier at skoleunger møtte opp hos helsesøster med sprutrøde kinn og følgende forklaring: «I’ve been tangoed!» Britiske skolegårder må i denne perioden ha vært et nervepirrende sted å være stuck. For oss her hjemme var det en fryd hver gang Tangoreklamene rullet over skjermene. Så lenge ikke skolens skurker hadde Skychannel, vil jeg tro.