GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Vampyrer, Vivag og voldtekt

Posted in Film/TV, Helse by Imelda on november 20, 2009
Vodpod-videoer er ikke lenger tilgjengelig.

Noe sier meg at frk. Stackhouse vil måtte gå en tur innom apoteket for å gå til innkjøp av Vivag etter gårsdagens gravlundserotikk på NRK3. Skittent. Han kunne da i det minste vasket seg i skrittet?
Vivag og aller helst en voldtektsundersøkelse på legevakten. For helt hypotetisk, om man ufrivillig blir bitt av sin vampyrkjæreste under samleie, går vel relasjonen over i voldtekt? Med tanke på mørketallene i voldtektsstatistikken er det nok heller trolig at samleiet blir kategorisert som «uheldig» fremfor «ufrivillig». Så da får vi håpe Sookie i det minste tar hånd om den garanterte soppinfeksjonen hun står overfor imorgen.

Reklamer

Konsekvenstenkning omkring gullrekka

Posted in Film/TV by Imelda on oktober 3, 2009

Når du et par ganger i året, kanskje oftere i den siste tiden, befinner seg hjemme en fredagskveld, kanskje med feber, kanskje rastløs, kanskje hostende og uten matlyst, slår deg ned i IKEA-sofaen med vaskbart trekk, og skrur på TVen for desperat å få tiden til å gå mens alle du kjenner feirer livet, og kanskje den påfølgende døden, ender du stort sett opp med NRKs såkalte «gullrekke». I forrige uke, da Skandinavias hjerteknuser Skavlan dundret igang den pan-skandinaviske versjonen av Først & Sist, var jeg den første til å klappe begeistret i hendene. Samtidig hørte det murre rundt meg. Kleint, emosjonelt presserende, fullstendig uten brodd. Ja, kanskje det. Men nå lar jeg meg stort sett sjarmere av harmløst småprat, trolig fordi jeg er så dårlig på det selv. Strengt tatt er småprat noe av det mest fascinerende jeg kan tenke meg. Jeg spør til stadighet både meg selv og de rundt meg hva folk faktisk prater om til enhver tid. På byen, i familieselskaper, i butikken, på telefonen, generelt der mennesker kommuniserer sosialt. Hva prater de om? Skavlan har til tider gitt meg svaret på det. Og det setter jeg stor pris på.

Uansett. Gullrekka. Det som slo meg mens jeg desperat forsøkte å unngå nevnte rekke, var at det er ganske vanskelig. Ok, så kjører TV2 X-Factor med grining og sosialt ukomfortable sangtalenter, og ikke minst Peter Peters som jeg ikke kan huske å ha sett på TV siden TVNorges ungdomssatsing rundt årtusenskiftet. (Noen som husker det? Hos meg ringer det kun en svak svak bjelle, bare nevnte Peters herlige dobbeltnavn og kjekkaseri i storbyen gjorde det merkbart.)

Og jada, Thomas og Harald lager uforståelig nok fortsatt ukentlige talkshow. Men! Hva er det som foregår ellers? Repriser. Film. Film? Jada, TV3 snurrer film. Fredag 2. oktober viser de The Fast & the Furious – Tokyo Drift. Er det rart pan-Skandinavia drømmer om å stryke Fredrik over håret?

Tokyo Drift er kanskje ment for et annet publikum enn meg, som elsket den første Fast & the Furious-filmen, men kanskje mest pga. Vin Diesel. Som ikke var med i noen av oppfølgerne. Men dette føles mest som at TV3 har gitt opp. At de har kastet inn håndkleet på fredagsunderholdningen. Kanskje fordi søndag føles som en TV3-dag. Kanskje fordi mandagen er proppfull av innkjøpt kjønnsrelatert underholdning (PS: til nå ikke viste episoder av en forlengst kansellert amerikansk TV-serie er ikke «helt nye»). Ikke vet jeg. Men fredagen har de uansett gitt opp.

Jeg føler meg snytt. Ikke minst fordi Tokyo Drift er en drittfilm. Ja, Lucas Black var på et underlig vis engasjerende i 1995 da han spilte snusfornuftig unge i American Gothic, forøvrig en serie jeg stadig tenker på, til tross for at den bare varte i én sesong, og fremstår som ganske datert idag.  Men! Å se en creepy kid fra 90-tallet gå på high school(? – jeg fulgte ikke så godt med) i Tokyo blir for dumt. For det var jo akkurat det det var. Hallo! Sean Boswell = Caleb Temple!! Du ser det nå? Du ser det tomme blikket og hører den sløve aksenten? Han kunne ikke legge om dialekten sin? Det føles som om kjekkas-Black prøver omtrent like hardt som TV3. Dvs. ikke i det hele tatt.

amgoth

Det eneste som er mer deprimerende enn fredagens TV-kveld, er at etter den kommer lørdag, som trolig er ukas desiderte lavmål for fjernsynsunderholdning. O lykke. Denne uken er Dorthe på TV  to dager på rad. La meg for guds skyld bli frisk til kvelden, så kan jeg stå i et hjørne og drikke mens jeg lurer på hva andre folk prater om.

Välkommen til förorten

Posted in Musikk by Imelda on desember 9, 2008

Etter min brors russetid dukket det opp en cd uten cover hjemme. En cd som var ganske oppskrapet og stygg, en cd som hadde vært gjennom et par uker med konstant beruselse og misbruk. Men den hadde overlevd. Tydelig tegn på kvaliteten, altså. For å si det sånn, en av mine venninners Buffalosko kom seg ikke like helskinnet gjennom russetiden sin noen år etter. Uansett. Latin Kings’ Välkommen till förorten er en klassiker for de fleste som vokste opp på Oslos vestkant (eller i Bærum) iløpet av 90-tallet. «Snubben«, «Guzzen» og «Fint Väder» ble pumpet i diverse fedres Mercedeser jevnlig, og hadde, som nevnt, en storhetstid i russetiden, trolig opptil flere år på rad. Hjemme hos meg har den blitt spilt stødig i over et tiår. Selvom norsk rap hadde en stor epoke et par år senere, da Warlocks m.fl. kom på VG-lista, følte jeg aldri helt at «V.O.T Click» singelen hadde samme sjarmen (dog en helt annen sjarm!). Förortsrappen kom fra Sverige, Lambertseter, Holmlia og Manglerud slo aldri gjennom like hardt som Alby. Men det var da. Denne høsten har nemlig den norske drabantbyrappen fått nye ben å stå (og gå) på. NRKs fabelaktig serie AF1, for eksempel:

Trolig det mest sjarmerende statskanalen har klart å produsere i manns minne. Omtrent alle snakker ulike varianter av norsk, kidsa drømmer om hip hop-fame og fornærmelsene sitter løst. La oss inderlig håpe at det fortsetter en stund. Og at det slippes på dvd. Samtidig som at kidsa representerer utkant-Oslo (det er vel lov å si det, det er ikke i sentrum, liksom?), har det dukket opp en blodseriøs aktør i drabantbyrappen: Jesse Jones. Hva kan man si? Tommy Tee leverer samme standard som vi er vant til. Dette holder faktisk nesten til å dytte Warlocks av realnessraptronen i Oslo (Jesse rapper jo tilogmed på norsk!).

Som utallige har sagt de siste par-tre ukene: be dem sette seg på livet mitt, det er vanskelig.

Spørsmålet er bare om vestkantkidsa vil trykke dette til sitt bryst. Jeg tviler. De må nok fortsette å spille førsteskiva til Latin Kings en stund til. Men kanskje de plukker opp noen dansetrinn fra AF1-gjengen?

(more…)