GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Riktig rattgrep

Posted in Filosofi, Fortiden, Helse by Imelda on januar 9, 2009

Da jeg begynte å ta kjøretimer som tenåring, fikk jeg stadig kjeft for at jeg holdt rattet for hardt. Jeg følte nok at jeg hadde bedre kontroll når jeg tok tak i rattet med et beinhardt grep, og ikke slapp taket før vi var i en grøft på Lillestrøm. Det gikk seg til etterhvert, og til tross for at min eldste bror stadig klager på kjøringen min, og stort sett nekter å la meg kjøre, selvom han selv girer som en pensjonist, kjører jeg nå ganske bra. Jeg har bare vært i én ulykke, og det var da jeg, med mormor i forsetet og grandtante og onkel i baksetet ble påkjørt av en pensjonist i Smestadkrysset en jul. Han var beinhard på at han hadde grønt lys, noe han nesten hadde rett i, da det lyste grønn pil, noe som ikke hjalp stort når man skal kjøre rett frem. Uansett. Ingen ble skadet, bortsett fra samvittigheten min, da pensjonisten kjørte sine to pensjonistvenninner, hvorav en skjelte meg ut fordi hun hadde osteoporose. Det var kanskje ikke min skyld, akkurat det der, men det føltes som det i øyeblikket. 

Det viser seg at dette ikke er uvanlig, å holde rattet unødvendig hardt. Det jeg ikke var klar over, var at jeg benytter samme teknikk når jeg skal lære med å bruke andre redskaper også (ratt = redskap). For en knapp uke siden gikk jeg hjemmefra og bort til Hegdehaugsveien for å kjøpe XboX i den fine spillbutikken nederst der. Det kom frem at min bror hadde lurt meg, da jeg pakket opp en lysvekkerklokke på julaften. Dermed måtte jeg jo ta saken i egne hender. Nå har jeg ikke spist ordentlig på snart en uke, men jeg har spilt XboX! Masse XboX. Så mye XboX at jeg dag 2 ikke kunne spille i det hele tatt, da tomlene mine var blodrøde og omtrent dobbel størrelse etter jomfruturen. Krise. Istedet for å føre spakene mot høyre, presser jeg nemlig hele kontrollen mot høyre, noe som fører til at håndleddet også er litt ømt for tiden. Etter en dags pause ble det dog noe bedre, og nå tar jeg selvpåførte pauser kontinuerlig. En dag vil jeg kanskje klare å slappe av såpass at jeg ikke får sterke fysiske reaksjoner på tvspill, men mens jeg venter på den samme kontrollen over kontrollen som jeg har over rattet, går jeg ut og treffer folk mellom brettene. Det hadde jo vært for ille om jeg hadde endt opp med … osteoporose?

Ps. Jeg rundet Beautiful Katamari på 4 dager (minus 1 sykedag). Nå skal jeg bare rulle bonusrunder. 

katamari

Reklamer

Rullerusk

Posted in Film/TV, Musikk by Imelda on november 23, 2008

Da jeg fylte år for kort tid siden kommenterte min bror ved overrekkelsen av årets gave: «Hadde du ønsket deg Xbox, hadde du fått det uten å blunke.» Naturlig nok stusset jeg litt. Jeg har aldri vært noen TV-spill entusiast, de som kjenner meg vet at jeg faktisk foretrekker å se på, da en god runde Resident Evil, Max Payne eller Halo faktisk underholder meg like mye som en middels bra actionfilm. Dessuten har man jo et ekstra heie-element i at personen som styrer underholdningen sitter ved siden av deg i sofaen mens du drikker vin. Så jeg har aldri gått til anskaffelse av en TV-spillkonsoll. Jeg har fått en prakket på meg på et tidspunkt, da jeg arvet en gammel PS1, som tidligere hadde hatt flere eiere, og som var lekkert dekorert med en naken dame. Jeg har tilogmed masse spill til nevnte konsoll. Men jeg koblet det aldri til TVen. Om noen er interessert, ligger den i kjelleren til mine kjære foreldres hus.

Men det finnes unntak fra min totale uinteresse for TV-spill. Unntak som har fått meg til å sende følgende sms til min kjære storebror:

[17:38] Jeg legger meg herved flat og ønsker meg xbox til jul! Med beautiful katamari!

beautiful-katamari_qjpreviewthBeautiful Katamari, sier du? Er ikke Katamari et snart ganske gammelt Playstation-spill? Ja, det stemmer. We ❤ Katamari, oppfølgeren til Katamari Damacy, ble sluppet i Europa i 2006. Såvidt jeg har forstått fra mine spillinteresserte venner, er det ganske lenge siden. Flere kvinner i mitt liv har introdusert meg for spillet. Men jeg ble ikke opphengt i det før ifjor. Omtrent hver gang jeg var på besøk i Langesgate spilte vi Katamari, ninjaen og jeg. Og nå i forrige uke gjentok det seg igjen. Jeg klarer ikke å følge med på disse historiefortellende rollespillende skytespillene, men å rulle opp ting og tang, det blir jeg ikke lei av. Rulle opp blomster, kontorutstyr, små barn, kyr, matvarer, biler og trær. For å få en fin hatt. Fin musikk, er det også. Da jeg samme kveld plukket opp på at Katamari er sluppet på Xbox 360, ble jeg litt lykkeligere innvendig. Såpass at jeg gikk hjem den natten og satt oppe til tidlig på morgenen og så på gameplay-videoer på YouTube. (more…)