GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Mediekjekling

Posted in Bonus by Imelda on mars 19, 2009

Ingenting selger som en god krangel (bortsett fra sex, naturligvis). Media-Norge, som vi liker å referere til titt og ofte, overlever stort sett bare på at aktørene i bransjen kjekler seg imellom. Hittil i år har vi vært gjennom masse spennende greier i kulturjournalistikken, f.eks om hvorvidt «indie» er et relevant begrep og at Mira Craig hater Spirit. Ifjor kranglet vi om musikkanmeldere. Spennende, altså.
Da Aftenpostens Mala Wang-Naveen anmeldte det nye gratisbladet til Magnus S. Rønningen, Massiv, tente Rønningen på alle plugger. Kjøtt på beinet for Christian Strand, det der. Stas, rett og slett. Men hva var det de kranglet om?
Christian Strand begynner på kjent vis med å forklare at Wang-Naveen anklager Rønningens blad for å være «gratis og sjelløst». Nuvel. Vi kan vel alle være enige om at Massiv er gratis, kan vi ikke? Bommert, Christian. Ikke at det er poenget mitt. Poenget mitt er hvordan Wang-Naveens kritikk av Massiv, som ser ut til å gå ut på at det rett og slett er uinteressant i dagens mediehverdag, ble mottatt. Når Wang-Naveen trekker frem coveret på førsteutgaven av Conde Nasts Love med Beth Ditto i evas drakt, parerer Rønningen med at ingen vil ha det. Han har fått massiv (!) respons fra lesere og annonsører, bladet er en suksess, det tjener penger!! Props. Han mener nakenbildet av Ditto er kynisk, Love utgis tross alt av et grådig (!) medieimperie, mens han ene og alene står imot presset om å være annerledes, han vil lage blad for oss, for folket! Hurra. Redd oss fra den kyniske og spekulative medievirkeligheten. Redd oss, Luke, redd oss! Uansett (beklager Star Wars-ref der), Loves første utgave er også en dundrende suksess såvidt jeg har fått med meg, såpass at bladet har måttet trykke opp mange flere eksemplarer enn forventet. Rett og slett vellykket. Kanskje de tjener penger, de også? Og, så folk vil ha det Love tilbyr også, om vi skal snakke enkelt språk, folk vil ha tjukke, rusa (i Rønningens ord usunne) damer nakne også. Det er jo faktisk litt mer underholdende, er det ikke? Noe nytt, hvertfall?
Rønningen har brukt Massiv-bloggen til å fortsette kjeklingen. Han tilbyr Wang-Naveen forsida på neste nummer av Massiv, om hun stiller naken. Han bruker (inntil nylig) Facebook for å hausse opp leserne på at Wang-Naveen (eller Navlelo som Rønningen syns var passende) er stygg og dum (om enn mellom linjene). Haha, liksom.
Her er greia, Massiv ser pent ut, det ER pent. Det har kjendisintervjuer, det er lettlest, det er artig. Men er det interessant? Og er vi virkelig tjent med det? Jeg betviler ikke at Rønningen søker å underholde, ikke å drive folkeopplysning. Spørsmålet er om vi burde kreve at han vil det. Mest av alt syns jeg vi kan kreve at han kan ta kritikk på en ordentlig måte. Om han føler Wang-Naveen slo under beltestedet, ja, da kan han si det, og gå videre med inntjeningen sin. Han og hun har i mitt øye helt ulike agendaer. Wang-Naveen setter fingeren på noe vi trenger å snakke om (til tross for faktaslurv). Hva er blader verdt om de ikke gir oss noe? Tankeløs underholdning har vi tross alt nok av. Hvorfor bruker man ikke muligheten, når man har den, til å si noe viktig? Rønningen har brukt medieinteressen for kjeklingen til å påpeke at kritikeren hans er uproff og usikker på seg selv.

Massiv er ifølge seg selv Norges største livsstilsmagasin. Hvems livsstil handler det om? Hva er livsstil? Rønningen er, og påpeker selv, at han er ærlig. Men ærlighet i seg selv er ikke en dyd. Det holder ikke å være ærlig når du er slem. Ja, 2009 handler om å bygge opp. Kan vi ikke bygge noe verdig å la stå? Noe som ikke gjentar feilene som endte i den økonomisk og sosiale krisen vi er i nå?

Reklamer

Begrepspresisering

Posted in Filosofi by Imelda on desember 1, 2008

Mads Larsens spontandebatt via «Mannegruppen Bjørg» og kronikk i Aftenposten forleden har satt en støkk i meg. Jeg lar meg provosere, som i utgangspunktet er provoserende nok.  Jeg lar meg stort sett forlede av følelser og fine farger, og er dermed ikke den debattlengtende typen. Så når jeg (altfor ofte) lar meg provosere blir jeg så sinna at jeg ikke vil debattere, jeg vil aller helst slå. Å slå en kortvokst forfatter er kanskje ikke den beste løsningen, til tross for at den rabiate kvinnesakskvinna innvendig skraper på slimhinneveggene og sparker i eggstokkene. Det er en underdrivelse å påstå at hvert avsnitt i innlegget til unge herr Larsen inneholder feilaktige påstander. Men enda mer sentralt bruker han udefinerte begreper om hverandre for å beskrive kropp, seksualitet og sex. Han bruker nemlig bare ordet «seksualitet», og det aner meg at han mener å bruke det om kropp og sex, i tillegg til om seksualitet. Min intense forbannelse er faktisk numere gått over til total forvirring:

[Den mannlige, heterofile seksualiteten] har så lav verdi i vår kultur at den knapt kan gis bort. Dette forbudet øker bare verdien av den ettertraktede kvinnelige seksualiteten.

??? Er det noen som vet hva dette betyr? Sist jeg sjekket (som var igår kveld på Fisk og Vilt) gikk kvinner nemlig ganske langt for å vekke mannens seksualitet.

Å gå igjennom den kortfattede teksten detaljert, er en god øvelse for neste gang du henger ut med dine favorittfeminister. Her er nemlig eksempler på mange av frustrasjonene jeg og mange av mine venninner har følt ligge og ulme under overflaten, uten at noen har satt ord på det. Her er de, holdningene vi aldri får muligheten til å sette fingeren på, fordi de fleste oppvakte (dog noe apolitiske) menn vi kjenner benekter at de eksisterer! Som en nær venninne påpekte, ved en kjapp gjennomlesning ser dette rett og slett dumt og ufarlig ut. Men så må man lese det en gang til. også synker den kjipe virkeligheten inn. Mannen (som jeg til slutt slapp inn i facebooksfæren min), er en rabiat kvinnehater. Men mest en upresis skribent. Når Larsen ovenfor bruker begrepet «seksualitet» er det litt uvisst hva han egentlig viser til. Om han faktisk mener å hevde at kvinnen som har sex er bredere akseptert enn mannen som har sex. Kvinnens seksualitet har, etter mitt skjønn, stort sett vært ansett som skitten eller ikke-eksisterende. Det at kvinner faktisk er seksuelle vesener, må jo være nytt for folk når det er behov for bøker som nyutgitte Jenter som kommer. Mannen vet trolig ikke hvordan han skal ha sex med Kvinnen. Han har kanskje vært for opptatt med å leke med sitt eget kjønn til å legge merke til at kjærstens er annerledes (Merk: «Mannen» som refereres til med stor «M» ikke er individet, Mannen er det institusjonelle patriarkatet). Det å senere i innlegget søke å påstå at menn som kjøper sex av thailandske damer «deler» sin seksualitet med dem, skjønner jeg helt ærlig ikke hva betyr. Når du kjøper dop av langeren din, deler du heller ikke rusavhengigheten din med han? Tro meg, han gir faen i deg.
Om forholdet mellom prostituert og sexkjøper:

Makten ligger hos henne. Såfremt hun frivillig prostituerer seg, og det gjør flertallet. Mannen må betale fordi hans seksualitet er uønsket. Hun får betalt fordi kvinnelig seksualitet er et gode milliarder trakter etter.

Kjære Mads. Milliarder trakter etter kvinnelig seksualitet? Hva i all verden betyr det? Hvilke tall viser du til når du sier at flertallet av prostituerte velger yrket frivillig? Hva betyr frivillig for deg? Jeg skjønner ingenting. Fordi dette kan jo bare tilsi at du bedrar deg selv i offentlighet? Å hevde at man er likestillingsforkjemper uten å vedkjenne seg kvinnehatet i samfunnet idag, faktisk ved å påstå at staten er en rabiat feminist som ønsker å tråkke på menn, er da fullstendig selvmotsigende? Det aner meg at dette bunner ut i frustrasjoner om skjønnhets- og suksesstyranni visstnok mange menn plutselig har begynt å føle på kroppen. Så la meg si dette, bare fordi mote- og mediebransjen krever av deg at du skal trene, betyr ikke det at presset kvinner føler er noe mindre. Jeg beklager å måtte være den som sier det til deg, men Mannens kvaler vil aldri toppe Kvinnas. Ikke fordi kvinner bruker offerrollen som identitetsmarkør. Fordi Mannen = samfunnskulturen.
Men tilbake til «kvinnelig seksualitet er et gode milliarder trakter etter». Mener du at kvinnekroppen er ettertraktet? Er kvinnelig seksualitet = kvinnekroppen? Og isåfall, er kvinnekroppen virkelig et «gode»? Hvorfor er det så viktig for deg at alle skal få pult? Å få tilgang på et annet menneskes kropp kan ikke være en menneskerettighet. Mennesket har nemlig rett til kontroll over sin egen kropp og hvem det ønsker å dele den kroppen med.

Men kanskje, kanskje, jeg har misforstått her. Faen, jeg har jo ikke det. Inntil videre ønsker jeg bare en begrepspresisering. Fordi dette er totalt kaos. Også han som er forfatter, da. Jeg er i det minste ikke publisert.