GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Å finne seg sjæl

Posted in Filosofi, Musikk by Imelda on desember 13, 2008
Reklamer

Välkommen til förorten

Posted in Musikk by Imelda on desember 9, 2008

Etter min brors russetid dukket det opp en cd uten cover hjemme. En cd som var ganske oppskrapet og stygg, en cd som hadde vært gjennom et par uker med konstant beruselse og misbruk. Men den hadde overlevd. Tydelig tegn på kvaliteten, altså. For å si det sånn, en av mine venninners Buffalosko kom seg ikke like helskinnet gjennom russetiden sin noen år etter. Uansett. Latin Kings’ Välkommen till förorten er en klassiker for de fleste som vokste opp på Oslos vestkant (eller i Bærum) iløpet av 90-tallet. «Snubben«, «Guzzen» og «Fint Väder» ble pumpet i diverse fedres Mercedeser jevnlig, og hadde, som nevnt, en storhetstid i russetiden, trolig opptil flere år på rad. Hjemme hos meg har den blitt spilt stødig i over et tiår. Selvom norsk rap hadde en stor epoke et par år senere, da Warlocks m.fl. kom på VG-lista, følte jeg aldri helt at «V.O.T Click» singelen hadde samme sjarmen (dog en helt annen sjarm!). Förortsrappen kom fra Sverige, Lambertseter, Holmlia og Manglerud slo aldri gjennom like hardt som Alby. Men det var da. Denne høsten har nemlig den norske drabantbyrappen fått nye ben å stå (og gå) på. NRKs fabelaktig serie AF1, for eksempel:

Trolig det mest sjarmerende statskanalen har klart å produsere i manns minne. Omtrent alle snakker ulike varianter av norsk, kidsa drømmer om hip hop-fame og fornærmelsene sitter løst. La oss inderlig håpe at det fortsetter en stund. Og at det slippes på dvd. Samtidig som at kidsa representerer utkant-Oslo (det er vel lov å si det, det er ikke i sentrum, liksom?), har det dukket opp en blodseriøs aktør i drabantbyrappen: Jesse Jones. Hva kan man si? Tommy Tee leverer samme standard som vi er vant til. Dette holder faktisk nesten til å dytte Warlocks av realnessraptronen i Oslo (Jesse rapper jo tilogmed på norsk!).

Som utallige har sagt de siste par-tre ukene: be dem sette seg på livet mitt, det er vanskelig.

Spørsmålet er bare om vestkantkidsa vil trykke dette til sitt bryst. Jeg tviler. De må nok fortsette å spille førsteskiva til Latin Kings en stund til. Men kanskje de plukker opp noen dansetrinn fra AF1-gjengen?

(more…)

Apropos definisjoner

Posted in Musikk by Imelda on desember 1, 2008

Human har lekket ut på internets, som det heter. Men den kommer visstnok i butikken iløpet av en drøy uke, så det er vel ikke helt krise. Klassisk Brandy. Uplifting og kjærlig. Akkurat det jeg trengte.

Beatdowns & stagedives

Posted in Musikk by Imelda on november 30, 2008

Da Ignite spilte på Garage tidligere i år, var det mange som ble skuffet over kassegitarseansen, jeg husker den som 1 låt, men visstnok var det 3, jeg har muligens blokkert det ut da det var en tanke pinlig. Det som ikke var pinlig den kvelden var harrytassene i Death Before Dishonor, som jeg svært entusiastisk erklærte meg selv fan av, for deretter å glemme hele greia. På lørdag spiller Biohazard i Oslo, med original line-up. Jeg kommer ikke til å glemme det. Biohazard er kanskje det mest harry bandet Amerikas østkyst har klart å produsere. Du har kanskje hørt «Urban Discipline»?

Brooklyn, Bronx, Manhattan, Staten Island and Queens
Standing up and fighting is what living here means
In order to survive you’ve got to earn your respect
The only lessons that you learn are from things that you regret

Låta fra albumet med samme tittel er fra 1992. På samme skive finner vi godlåta «Punishment». Stagediving i fart? Over Brooklyn bridge? Check. Svart/hvitt OG farger? Check. Bandanas? Check. Muskuløse menn? Check. New York er i huset neste helg. Det blir legendarisk.

Mosh it up!

Posted in Bonus, Fashion, Fortiden, Musikk by Imelda on november 27, 2008

Jeg hadde glemt denne fullstendig. Vel verdt en reprise.

Rullerusk

Posted in Film/TV, Musikk by Imelda on november 23, 2008

Da jeg fylte år for kort tid siden kommenterte min bror ved overrekkelsen av årets gave: «Hadde du ønsket deg Xbox, hadde du fått det uten å blunke.» Naturlig nok stusset jeg litt. Jeg har aldri vært noen TV-spill entusiast, de som kjenner meg vet at jeg faktisk foretrekker å se på, da en god runde Resident Evil, Max Payne eller Halo faktisk underholder meg like mye som en middels bra actionfilm. Dessuten har man jo et ekstra heie-element i at personen som styrer underholdningen sitter ved siden av deg i sofaen mens du drikker vin. Så jeg har aldri gått til anskaffelse av en TV-spillkonsoll. Jeg har fått en prakket på meg på et tidspunkt, da jeg arvet en gammel PS1, som tidligere hadde hatt flere eiere, og som var lekkert dekorert med en naken dame. Jeg har tilogmed masse spill til nevnte konsoll. Men jeg koblet det aldri til TVen. Om noen er interessert, ligger den i kjelleren til mine kjære foreldres hus.

Men det finnes unntak fra min totale uinteresse for TV-spill. Unntak som har fått meg til å sende følgende sms til min kjære storebror:

[17:38] Jeg legger meg herved flat og ønsker meg xbox til jul! Med beautiful katamari!

beautiful-katamari_qjpreviewthBeautiful Katamari, sier du? Er ikke Katamari et snart ganske gammelt Playstation-spill? Ja, det stemmer. We ❤ Katamari, oppfølgeren til Katamari Damacy, ble sluppet i Europa i 2006. Såvidt jeg har forstått fra mine spillinteresserte venner, er det ganske lenge siden. Flere kvinner i mitt liv har introdusert meg for spillet. Men jeg ble ikke opphengt i det før ifjor. Omtrent hver gang jeg var på besøk i Langesgate spilte vi Katamari, ninjaen og jeg. Og nå i forrige uke gjentok det seg igjen. Jeg klarer ikke å følge med på disse historiefortellende rollespillende skytespillene, men å rulle opp ting og tang, det blir jeg ikke lei av. Rulle opp blomster, kontorutstyr, små barn, kyr, matvarer, biler og trær. For å få en fin hatt. Fin musikk, er det også. Da jeg samme kveld plukket opp på at Katamari er sluppet på Xbox 360, ble jeg litt lykkeligere innvendig. Såpass at jeg gikk hjem den natten og satt oppe til tidlig på morgenen og så på gameplay-videoer på YouTube. (more…)

Minkminner

Posted in Filosofi, Helse, Musikk by Imelda on november 19, 2008

Ikke alle omfavner grådigheten vi liker å opplyse om/hausse opp/elske å hate. Vi kan kalle dem idealister, selvom jeg liker ordet entusiast bedre. Entusiaster! Noen av dere så kanskje Dokument 2: «Et skinn av velferd» i forrige uke om norsk pelsindustri? Ble du like deppa som meg? Du visste kanskje ikke helt hva du gikk til da du glemte å bytte kanal? Uansett, Nettverk for Dyrs Frihet er relativt nystartet, og har gjort en fabelaktig jobb med å relansere forbud av pels som kampsak. Det er for lenge siden sist pelsbutikken ble vandalisert, spør du meg. For hva skal man egentlig med pels?

Min mormor hadde en vakker minkkåpe, som jeg har følelsesladde minner knyttet til, en kåpe jeg klappet på hver vinter på vei til julemesse med mormor. En kåpe som ga meg en trygghetsfølelse. En kåpe visstnok min mor har arvet. Sist hun og jeg gikk gjennom mormors lass med bilder fra ungdommen, så vi bilder av kåpen da den var i Amerika. Den har fartet rundt, den kåpen der. Og den var sikkert varm. Og den er helt klart vakker. Men det er på tross av dens grufulle historie. Om dyr som ble mishandlet og drept. Jeg er usikker på hva jeg vil gjøre med mormors minkpels om jeg en dag arver den. Jeg skulle aller helst ønske at den aldri hadde eksistert i utgangspunktet. At mine juleminner med mormor ikke var knyttet til fullstendig unødvendig dyremishandling. At minken som ble min mormors kåpe forlengst var døde av naturlige årsaker. Dengang ei. Vi har en pels i familien. På lik linje med et svart får i søskenflokken (trolig meg selv), og hemmelig korrespondanse som blir brent. Det skjer i de beste familier, sies det.

Men tilbake til entusiastene. På http://www.forbypels.no/ kan du se mer om norsk pelsdrift. Og skrive under på oppropet for å forby pels, fordi, la oss være ærlige, hva i all verden skal du med?! Det er nok døde dyr i dine foreldres og besteforeldres skap. Og de støvlettene med pelskant er rett og slett stygge. Fashionista meg i rævva.

Ved siden av å dokumentere hvor kjipe norske pelsfarmer er, gjør Nettverk for Dyrs Frihet artigere ting også. Disse kan du lese om her: http://www.dyrsfrihet.no/zine. Jeg anbefaler nettradioen, hvor de ikke bare spiller et bra utvalg av klassisk hardcore, men trekker (til tider helt kokko) paralleller mellom dyremishandling og ditt dagligliv (involverer ofte nazisme – kudos!). Kvalitetsunderholdning for en god sak.

Den reisende

Posted in Filosofi, Musikk by Imelda on oktober 27, 2008

I dager som disse flokker ikke lenger folk flest til sirkus og rullende salgskiosker, de har tross alt internets til å underholde seg. Men, noen reisende holder stand. Selgeren, artisten, og artistens støttespillere invaderer stadig byen for å tilby sine produkter. Som oftest tilbyr han (vi snakker som vanlig om Mannen) noe attåt. Seg selv, f.eks. Den naive ungpike snubler i seg selv av glede over spennende menn som kommer på besøk. Selgerens øyne gnistrer mens han tilbyr deg en ny jakke og/eller sko. Og føles artisten som en byrde, føles mannen på siden av scenen, han som holder i trådene, ofte som det mer kredible valget. Turnemanageren trekker til seg de få interessente i lokalet og spør uskyldig «Hva skal du etterpå?» Ungpiken (evt. den enda mer naive Kvinna, som i sin beste alder fortsatt ikke har lært stort) fniser og rødmer. Og gjør en av to ting: hun drar hjem, eller hun drar på hotellrommet.

Det du, jeg, turnemanageren, artisten, selgeren og de fleste andre vet, er at den reisende alltid er gift/samboer/kanskjepappa. Og når den viten når deg første, andre, evt. tredje (for de mest naive) gang, blir du jævlig forbanna. Og kanskje går tankene til en kjær venninne du ikke har lyttet til i det siste:

Endelig bevis inne

Posted in Musikk by Imelda on oktober 25, 2008

Etter lang tids spekulering og bevisinnsamling fastslår vi herved at UKG er back on track. Sjefssniken her på huset fant nemlig detta:

Slippes 10. november, og kommer på Craig Davids Greatest Hits-skive. Han trenger kanskje penger til mer proteinpulver? Uansett, jubelen står i taket. Vi er klare for høy champagneføring og vurderer å tapetsere veggene med lyseblå gullbelagt tapet i nærmeste fremtid. I andre grådige nyheter har kvinna har annonsert studietur til London i februar, så her er det bare å forberede seg.

Førstemann med Levi’s Engineered jeans og Nike Air Max 95 som kommer på døra, får kos. Andremann også.

(more…)

Vellagrede Brandy

Posted in Musikk by Imelda on oktober 20, 2008

Ikke akkurat en nyhet, men en gladmelding uansett. Brandy er tilbake!

Jeg er usikker på hva jeg syns om Rodney «Darkchild» Jerkins. Hovne uttalelser om Brandys nydelige, og fullstendig oversette Afrodisiac gjør det ikke noe bedre. Men uansett personlighet, er det ingen tvil om at Darkchild og Brandy funker godt sammen. Musikalsk. Det var på tide at ms. Norwood kom tilbake og viste alle disse ungjentene hvor skapet står. Igjen. De relativt voksne er faktisk snart eldst.

Rytmenasjonen

Posted in Film/TV, Musikk by Imelda on oktober 14, 2008

Da grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll i 1814 var det få som trodde noe annet det året kunne overskygge en nasjons fødsel. Det mange kanskje ikke var klar over, var at samme år ble den amerikanske nasjonalsangen, «The Star Spangled Banner», unnfanget. Noe som i sin tur, halvannet århundre senere, skulle snike seg inn i tittelen på Janet Jacksons fjerde album, Rhythm Nation 1814. Og rett inn i undertegnedes bevissthet. Dette var nemlig den aller første cd’en jeg fikk. 1989, sier du hånlig. – Jeg begynte å samle skiver på begynnelsen av 80-tallet/midten av 70-tallet etc. 1989, sier jeg, et fabelaktig år i musikkhistorien. (Dette innkjøpet var heller ikke mitt eget, det var min mor som, uvisst hvorfor, anskaffet dette albumet til sin sistefødte. Big up mamma! Den første skiva jeg kjøpte for mine egne penger kan vi snakke om ved en annen anledning. Det var faktisk noe senere.)

For de av oss som vokste opp med MTV, Sky og Super Channel på 80-tallet, var verden en fargerik, intenst lykkelig danseeksplosjon. Det er ikke uten grunn at hjertet mitt fortsatt banker for 80-tallets tidlige house og techno. Ikke bare brøt man ny teknologisk mark rundt hver sving, man danset seg gjennom pilarbyggingen. Det gjorde Janet også. Tredjeskiva Control, hvor enn beinseriøs og noe senpubertal den er, svinger, som det heter. Da neste skive skulle kreeres, ville plateselskapet («the man», om du vil), at hun skulle følge opp tematikken fra braksuksessen, «selvstendighet» og «seksuell avholdenhet». Dengang ei. Det får strengt tatt være grenser for hvor lenge man kan være pietistisk når man får sitt første ekteskap annullert i en alder av 18. Overgangen fra 80-tallet til 90-tallet kan vel sies å være preget av en viss desillusjonering. Alt gikk på en måte til helvete en gang iløpet av 80-tallets gledesrus. Verden våknet opp igjen til en bevissthet som rakk utenfor enkeltindividets smålige behov av typen kokain og nye fargeglade bukser. AIDS, global oppvarming etc etc. Janet Jackson ble en rytmesoldat.

I’m not naive – I know an album or a song can’t change the world. I just want my music and my dance to catch the audience’s attention, and to hold it long enough for them to listen to the lyrics and what we’re saying. Hopefully that will inspire them, make them want to join hands … and make some sort of difference.

Det er mange musikkvideoer man kunne brukt for å illustrere Janets fabelaktige seinåttitallsperiode, men det slår meg at mange trolig ikke har sett Rhythm Nation 1814 – the Film. Her delt opp i fire klipp: (om noen har dette på dvd, gi lyd!)

(more…)

Kan nesten ikke vente (UKG remix)

Posted in Musikk by Imelda on oktober 8, 2008

Ja, det er mye UKG-prat for tiden. Vi er inne i en revival, hvertfall på Ila og Galgeberg. Der går det hett for seg. Vi samler sammen bevis for den kommende revolusjonen, no doubt. Som nevnt har Sunship poppet hodet frem igjen, men det er ikke bare gamle ringrever som er på banen. Ungdommen var ikke død allikevel! (UKG-messig, altså. Ungdommen lever jo i beste velgående, løper rundt i fargerike klær og flakser vingene så godt de kan for å nå opp til solen. Som vanlig, mao.) Kvinna har kommet over en unggutt vi gjerne vil møte. Eller høre ute. Herr Guy Furiouz, aka. Aman Sahota, slår et slag for høy champagneføring med to knallfine UKG-mikser, denne av ny favoritt Trey Songz (som jeg liker spesielt godt fordi han høres ut som Toni Braxton, ligner på Usher og skriver tekster som R. Kelly. Herlig kombo):

(more…)

Crazy Monkey Sex

Posted in Helse, Musikk by Imelda on oktober 2, 2008

Ja, denne skiva har vært ute en stund. Men vi måper fortsatt.

It’s like a jungle atmosphere/And we’re two monkeys baby
It’s like we’re on a vine/The way we’re swinging it baby
See, you’re a tiger girl/The way you’re scratching me
I’m a lion/In this jungle I’m a king
Girl, I got you so wet/It’s like a rain forest
Like Jurassic Park/Except I’m your sex-a-saurus baby
You and me hopping/Like two kangaroos
Rattling and moaning/Out here in these woods

OOO-OOO-OOO-OOO-AAA-AAA-AAA-AAA

Nettopp. (more…)

Jay David

Posted in Musikk by Imelda on september 29, 2008

Foreløpig er det mest haussing på hjemmefronten. Dvs. på kjøkkenet. Men det er noe i gjære, og et av tegnene i tiden er dette:

Dette er Jay Seans «Ride It» remikset av Sunship. Sunship? Ja, tydeligvis. Ceri Evans & co er fortsatt i live. Ingen champagneoverdose der i gården, altså. Uansett hva som er greia, så er dette muligens ganske tett opptil bassline, som er blitt sånn kjempestort nå. Her om dagen satt undertegnede og hørte på piratradio på nett. Der var det mye rør om at bassline suger. Jeg har ikke helt bestemt meg. Men ovennevnte remiks lukter unektelig litt årtusenskiftet. Jeg er overlykkelig.

Med en UK garage-revival må det nødvendigvis være en Craig David i området. Og det er der Jay Sean kommer inn i bildet. (more…)

Mannsrollen igjen

Posted in Helse, Limbo, Musikk by snilleper on september 16, 2008

 Jeg husker da mannsrollen ikke var i krise og menn fortsatt fikk lov til å gråte. Under spesifikke omstendigheter, selvfølgelig. Drøft.


Livsvisdom (Sunship remix)

Posted in Filosofi, Musikk by Imelda on september 10, 2008

 

«Den andre kvinnen» er trolig den mest belastede rollen i relasjonsmessig forstand. «Den andre kvinnen» bør ikke forveksles med «den andre mannen», som har en helt annen rolle i hierarkiet hvor parsomheten troner øverst. De fleste «andre kvinner» jeg har kjent i min tid har fått tilegnet rollen ufrivillig. Lurt opp i stry, som det heter. Noen har valgt det bevisst, og stort sett angret dypt på det i ettertid. «Den andre kvinnen» er nemlig en taper. Hun er hatet av sine medsøstre, og skydd av den etableringsklare mannen OG sin elsker.

Så, kjære søster! Ikke tenk på ham. Gått-i-glemmeboken-duoen Changing Faces slapp rundt 2000 låta «That Other Woman». Låta, fin som den er, ble remikset av din, min, alles store UK garage-helt, Sunship. Lytt, søster. Lytt! Og lev livet uten belastende bagasje.

Brothers ain’t shit

Posted in Musikk by Imelda on september 9, 2008

Som en oppfølging til kvinnekongen, og oppvarming for morgendagen, er vi vel alle enige i at «Brothers ain’t shit». Eller?

Amulet – «Mystified»

Posted in Musikk by Imelda on september 5, 2008

På bakgrunn av Kims fabelaktige innspill på det forrige innlegget, kan jeg ikke annet enn å legge ut dette klippet. Merk bassen (aka. «planka», eller «planken», om du vil). Det er Plankens nydelige tekst som gjør denne låta til en vinner. R.I.P. 1994. ’94 style 4 evah! 

Coverlåtkrangelen

Posted in Musikk by Imelda on september 5, 2008

Fra folk som samler på skiver og denslags hører man ofte «De falt av etter den første EP’en/skiva» eller «Jeg likte demoen». Jeg er av typen som ofte liker originalen best. Kanskje litt fordi jeg dermed føler at jeg har et bedre grep om musikkforståelsen enn stakkaren som fabler om hvordan Britney gjorde en fresk versjon av «I Love Rock’n’Roll» (ok, så er det ingen som har sagt det, trolig noensinne, men det belyser hvertfall poenget mitt). Uansett. Noen ganger gjør noen en versjon av en låt som utklasser originallåta. Det finnes mange eksempler på dette, noen er mer aksepterte enn andre. At Aretha drepte Otis på «Respect», f.eks, det er vel alle enige i.
Men her om dagen slang en bekjent ut en brannfakkel. Amulets versjon av «You Keep Me Hanging On» var best. Du har ikke hørt den, sier du? Du går glipp av stor kunst. (Strengt tatt bør det også nevnes her at vi alle bør være enige om at «Mystified» er den beste Amulet-låta. Med «Diamond» på en god andreplass. Nuvel.)

Siden jeg ikke finner noe tidligere enn dette av Amulet på YouTube, velger jeg å slenge inn den versjonen av Supremes-låta jeg mener er best.

Ok, så hadde Kim Wilde bare 2 (3, med litt godvilje) bra låter. Men denne, denne er en stayer. Og trer støttende frem for enhver pike i sin beste alder som er lei av å gresse. «Why don’t you be a man about it?!» liksom.

Kollage

Posted in Musikk by Imelda on september 4, 2008

Da jeg kjøpte Bahamadias Kollage på Benni’s på Aker Brygge i ’96, var jeg helt på høyden. Hip hop-interessen min var ved et klimaks, kan du si. Et par år senere gadd jeg ikke mer, da r’n’b ble pop (igjen), og rap tørket ut i kompliserte orddelingsfeil. Jeg sluttet hvertfall å kjøpe skiver. Og ettersom jeg aldri har vært noen fan av hip hop live, var den eneste supporten jeg ga hip hop tipsen jeg la igjen i baren på byen. Som kjent tipser ikke studenter spesielt godt. Det handlet ikke om «realness» eller denslags, bare om at jeg ikke kunne skille noen artister fra hverandre lenger. Da sørstatsrapen eksploderte, kunne jeg dog til en viss grad fortsatt respektere på samme måte som jeg en gang gjorde hip hop, men mest pga. mangelen på rime-skills. Nuvel.

Som 16-åring skjønte jeg ikke annet enn at Kollage var den nye favorittskiva mi. 12 år senere spiller den på helt andre strenger. Jeg vet ikke hvordan de andre skivene til Bahamadia er. Men når jeg ser videoen til «Total Wreck» (som jeg aldri så dengang), skjønner jeg at her snakker vi eksepsjonell shit.

I bunn og grunn tror jeg det jeg savner med hip hop på midten av 90-tallet er armbevegelsene. De er ikke like lause nå.