GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Rytmenasjonen

Posted in Film/TV, Musikk by Imelda on oktober 14, 2008

Da grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll i 1814 var det få som trodde noe annet det året kunne overskygge en nasjons fødsel. Det mange kanskje ikke var klar over, var at samme år ble den amerikanske nasjonalsangen, «The Star Spangled Banner», unnfanget. Noe som i sin tur, halvannet århundre senere, skulle snike seg inn i tittelen på Janet Jacksons fjerde album, Rhythm Nation 1814. Og rett inn i undertegnedes bevissthet. Dette var nemlig den aller første cd’en jeg fikk. 1989, sier du hånlig. – Jeg begynte å samle skiver på begynnelsen av 80-tallet/midten av 70-tallet etc. 1989, sier jeg, et fabelaktig år i musikkhistorien. (Dette innkjøpet var heller ikke mitt eget, det var min mor som, uvisst hvorfor, anskaffet dette albumet til sin sistefødte. Big up mamma! Den første skiva jeg kjøpte for mine egne penger kan vi snakke om ved en annen anledning. Det var faktisk noe senere.)

For de av oss som vokste opp med MTV, Sky og Super Channel på 80-tallet, var verden en fargerik, intenst lykkelig danseeksplosjon. Det er ikke uten grunn at hjertet mitt fortsatt banker for 80-tallets tidlige house og techno. Ikke bare brøt man ny teknologisk mark rundt hver sving, man danset seg gjennom pilarbyggingen. Det gjorde Janet også. Tredjeskiva Control, hvor enn beinseriøs og noe senpubertal den er, svinger, som det heter. Da neste skive skulle kreeres, ville plateselskapet («the man», om du vil), at hun skulle følge opp tematikken fra braksuksessen, «selvstendighet» og «seksuell avholdenhet». Dengang ei. Det får strengt tatt være grenser for hvor lenge man kan være pietistisk når man får sitt første ekteskap annullert i en alder av 18. Overgangen fra 80-tallet til 90-tallet kan vel sies å være preget av en viss desillusjonering. Alt gikk på en måte til helvete en gang iløpet av 80-tallets gledesrus. Verden våknet opp igjen til en bevissthet som rakk utenfor enkeltindividets smålige behov av typen kokain og nye fargeglade bukser. AIDS, global oppvarming etc etc. Janet Jackson ble en rytmesoldat.

I’m not naive – I know an album or a song can’t change the world. I just want my music and my dance to catch the audience’s attention, and to hold it long enough for them to listen to the lyrics and what we’re saying. Hopefully that will inspire them, make them want to join hands … and make some sort of difference.

Det er mange musikkvideoer man kunne brukt for å illustrere Janets fabelaktige seinåttitallsperiode, men det slår meg at mange trolig ikke har sett Rhythm Nation 1814 – the Film. Her delt opp i fire klipp: (om noen har dette på dvd, gi lyd!)

Dette står faktisk igjen som et av mine mest sjelsettende prepubertale minner:

Jeg er fortsatt en del av rytmenasjonen. Er du?

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. […] fra barndommen, å gå med en nøkkelring i øret, trodde jeg først at det kun var en honnør til Janet Jacksons fabelaktige ungdom, men jeg innser nå at Peter DeLuise hele tiden lå og ulmet helt bakerst i hodet. Tagged with: […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: