GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Varmtvannstanken

Posted in BOA by Imelda on august 27, 2008

I en gammal uoppusset kollektivleilighet som den jeg bor i, er det endel issues. Tidligere har vi rettet på mange av dem, f.eks. da jeg malte lysbryteren hvit igjen, etter at en eller annen gjøk på et tidligere tidspunkt hadde malt dem bæsje-oransj. No lie. Men nå er det altså hvit. Og litt knudrete og ta på. Det er egentlig litt godt. I dusjen er flisene sprukket opp, noe huseieren gir fullstendig faen i. Det er kanskje ikke så farlig, når badet ligger over inngangspartiet i bygården? Vinduene kan bare åpnes innover, noe som gjør at jeg til stadighet går inn i vinduskarmen på vei ut av dusjen (det er litt trangt). Nuvel. Men disse tingene er trivielle problemer. De øker jo strengt tatt bare sjarmen til den råtne leiligheten jeg bor i relativt billig. Det har dukket opp et nytt problem. Et som skaper irritasjon, men mest av alt, en gnagende følelse av utrygghet.

Varmtvannstanken er rusten.

Dette bildet ble tatt for noen uker siden, da vi hadde tettet hullet med dopapir (jeg kjenner ikke så mye praktiske folk, slår det meg). Nå ser kanskje ikke dette så ille ut. Men hovedproblemet med at det lekker fra varmtvannstanken, er at den er plassert rett over dass. Nå har det begynt å lekke fra siden også (der de brune rustflekkene er), så hver gang man går inn i avlukket, og slår seg ned på ramma, da drypper det vann. Vannet treffer høyre skulder med stram presisjon. Jeg innbiller meg at det er det nærmeste noen av oss vil komme vanntortur. Men enda verre enn dette jevne dryppet, er trusselen om at én dag, om ikke så altfor lenge, kommer hele bunnen av varmtvannstanken til å ruste av, og den som uheldigvis sitter og driter da, vil drukne. Eller, i alle fall bli slått i huet av varmtvannstanken, og, ikke minst, veldig våt.  

Huseieren syns jo selvsagt at dette er fryktelig, han meddelte at han sporenstreks ville komme og bytte den ut. I juni. Nå, som det snart er september, og jeg skal sitte hjemme og skrive meste parten av tiden, frykter jeg at den personen som sitter på toalettet den dagen varmtvannstanken ryker, vil være meg. Syndefloden er på vei.

Én kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. henrik said, on september 2, 2008 at 14:14

    tortur er det riktige ordet. det er nesten sånn at jeg tar turen opp til blindern bare for å gå på do. jeg har prøvd å vri på tanken sånn at det skal dryppe noen cm lenger ut, men jeg er ikke så praktisk av meg fant jeg ut


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: