GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Demokratisering av kunnskap

Posted in Filosofi, Fremtiden, Reprise by Imelda on januar 31, 2008

Blindern har lenge vært en lekegrind for intellektuelle på villspor. Barn av middelklassen som av mangel på andre ideer, tilbringer årevis på lesesalen, hvor endeløse kaffeavtaler etterfølges av målløse kollokvier.

Den frivillige ledigheten kulminerer ofte med en uferdig masteroppgave. Jobb på Karrieresenteret avløser forskningen, som i utgangspunktet ble påbegynt for å utsette det alle er mest redde for, den virkelige verden. Den hvor nederlandsk litteraturkunnskap eller en mastergrad i sosialantropologi ikke gir deg annet enn jobb som sekretær i et middels stort transportfirma. De svake intellektuelle, som ikke makter å bryte seg frem i akademia, og heller ei i kreative- eller målrettede fagmiljø, blir sittende med den uferdige masteroppgaven. Men noen klarer seg, de fleste som har kommet seg forbi bachelornivå klarer seg visstnok. Og de oppgavene som blir ferdige, de er om like underlige ting som de uferdige, de som ligger på en harddisk i en mappe som ikke er åpnet på måneder, om ikke år. Det er det som er lykken ved å jobbe med en høyere utdannelse på Blindern, det at forskningen du driver i utgangspunktet er meningsløs. Ingen bryr seg. Det er din forskningstid, som du kan bruke på akkurat det du måtte ønske. Slikt blir det mye litteraturoppgaver om Harry Potter av. Men det blir også endel andre ting, som samfunnsøkonomioppgaver om hvordan skatere benytter byen, eller om hvordan førstegangsinnsatte i fengsel opplever straffen sin. Noen vil kanskje lese oppgaven din, de fleste vil ikke. Du skulle ikke skrive den for at andre skulle lese den, du skulle skrive den for at den…skulle skrives.

Når man en gang forlater lesesalen, må arbeidet du gjør vises frem for verden. Rapportene skal sendes ut, regnearkene skal virke, og forskningen må kritiseres av fagmiljøet. Det blir stadig mer fokus på kulturforskning av ulikt slag. Populærkulturen invaderer akademia, og blir tatt på alvor av generasjoner av barn som plutselig har vokst opp og fått stipendiat. Den meningsløse masteroppgaven har blitt til meningsbærende doktorgrader, og 10-poengskurs for unge bachelorstudenter ledet av entusiastiske akademikere uten tilknytning til virkeligheten.

Hvor enn meningsløst mye av akademisk arbeid kan virke, kan det også gi både nytte- og underholdningsverdi. Et godt eksempel på populærkulturelt forskningsarbeid fant jeg på internettet for en stund siden. Hans T. Zeiner-Henriksen, stipendiat ved musikkvitenskap har lagt ut en finfin innføring i chicagohousens verden, rett på internett! Med lyd og bilder, for å understreke den multimediaverden vi til stadighet blir mer indoktrinert i, forklarer Hans hvordan demokratisering av utøvelse og distribusjon av housemusikk i Chicago, ved siden av musikken i seg selv, har inspirert techno- og dancescener verden over.
Kanskje noe å tenke på neste gang du går på Villa.

http://folk.uio.no/hanst/Manchester/ChicagoHouse.htm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: