You know when you’ve been tango’d
Disse snuttene tok en diger jafs av den britiske folkesjela tidlig nittitall. Markedsføringen av leskedrikken Tango var slik en innertier at skoleunger møtte opp hos helsesøster med sprutrøde kinn og følgende forklaring: “I’ve been tangoed!” Britiske skolegårder må i denne perioden ha vært et nervepirrende sted å være stuck. For oss her hjemme var det en fryd hver gang Tangoreklamene rullet over skjermene. Så lenge ikke skolens skurker hadde Skychannel, vil jeg tro.
Promp og pupp
Typisk kvinna. Å prompe. Å ha diaré. Jammen godt legemiddelfirmaene har ryggen vår.
Bind, bleier og shampoo-reklamene på TV har i det siste blitt stadig oftere byttet ut med legemiddelreklamer. En del av kommersialiseringen av helsesystemet, kanskje. Videre bevis på kapitalismens inngripen i virkelighetsforståelsen vår, muligens. Amerikanisering? Litt av alt, sannsynligvis.
Men plutselig blir man, til alle døgnets tider, minnet på prompen. Og at diaré ødelegger dagen fullstendig. Som om man ikke vet det allerede, når man sitter på ramma for niende gang på én time. Men du kan altså unngå alle disse livsødeleggende problemene ved å holde deg såpass lenge at du rekker ned på apoteket for å kjøpe Imogas og Imodium comp. Dagen er reddet! Kvinna kan endelig frigjøre seg fra fordøyelsesproblemene sine.
Nike <3 menneskeheten
Enhver revolusjonær har noe reaksjonært i seg. Ofte flere elementer. Ofte sammenbundet med materielle goder og kjøpetrang. For eksempel når shoppefoten dirrer og man får en ekstrem trang til å kjøpe noe, løpe hjem til internets og by på totalt unødvendige ting på ebay.
Preferansene er dog ulike, her i huset viser den ekstreme mangelen på skohyller i gangen at Nike har sneket seg inn lillehjernen og etablert leir på en submodalitet et sted. Ingen skam i det, mens den bevisste delen av hodet mitt skjønner at det er billigere å handle på internets enn i butikk, velger den ubevisste delen å søke etter air max. Nuvel. 1 - 0 til Nike.
(les mer …)
