Krigerprinsesse IV: Jaime Sommers
Kvinnekamp
Nå som Cyndi Lauper-haussen er på topp, føles det riktig å mimre litt. For de av oss som var/er wrestlingfans, og vokste opp på 80-tallet er Cyndi nemlig en sentral figur på mange måter. Ikke bare som progressiv popprinsesse, men også som forkjemper for kvinnesport. Eller “sport”, om du vil. Cyndi og manager/kjæreste David Wolff skjønte tidlig at WWF var et prima promoområde. Wrestling var jo tross alt stort på 80-tallet. Dermed ble Cyndi lansert inn i WWF-sfæren med brask og bram. Det foregikk omtrent slik: Etter en opphetet krangel på WWF-badboy Roddy Pipers innslag Piper’s Pit med WWF-personlighet Captain Lou Albano om hvorvidt han var Cyndis manager eller ei(ei), utfordret Cyndi ham, og “The Brawl To Settle It All” avgjorde for all ettertid at Cyndi var en bedre manager enn Lou. Men, som alt annet innen WWF kunne det jo ikke stoppe der, sagaen gikk omtrent slik:
Lurer du på mer om Cyndi og WWF kan du lese her. (les mer …)
Kvinnebyen Kongsvinger
Hva er det som foregår? Her en dag lå den invalide kvinna til sengs og leste annonsebilaget til Dagbladet, etter noen døgn i sykesengen er tross alt fokuset noe begrenset. Bortgjemt i bilaget var en annonse for Kvinnemuseet i Kongsvinger.
Har du hørt om det før? Det har ikke jeg.
http://www.kvinnemuseet.no/
Promp og pupp
Typisk kvinna. Å prompe. Å ha diaré. Jammen godt legemiddelfirmaene har ryggen vår.
Bind, bleier og shampoo-reklamene på TV har i det siste blitt stadig oftere byttet ut med legemiddelreklamer. En del av kommersialiseringen av helsesystemet, kanskje. Videre bevis på kapitalismens inngripen i virkelighetsforståelsen vår, muligens. Amerikanisering? Litt av alt, sannsynligvis.
Men plutselig blir man, til alle døgnets tider, minnet på prompen. Og at diaré ødelegger dagen fullstendig. Som om man ikke vet det allerede, når man sitter på ramma for niende gang på én time. Men du kan altså unngå alle disse livsødeleggende problemene ved å holde deg såpass lenge at du rekker ned på apoteket for å kjøpe Imogas og Imodium comp. Dagen er reddet! Kvinna kan endelig frigjøre seg fra fordøyelsesproblemene sine.
C.Y.N.D.I.
Vi har gjenoppdaget Cyndi Lauper. Hvordan kunne vi noensinne glemme henne? Hun har kanskje duppet i overflaten hele tiden mens vi har vært altfor opptatte med andre ting. Reggaeton f.eks. Snakk om å kaste bort tiden sin! (les mer …)
Krigerprinsesse II: Xena
She-Ra er kanskje princess of power. Men Xena er og forblir warrior princess. Hun er liksom litt mer ekte vare, ikke fordi hun ikke er animert, men fordi hun ikke trenger magiske sverd for å klare seg. At hun har et kastehjul som trolig innehar artificial intelligens, er vel strengt tatt ikke relevant. Der She-ra har søsteren-til-He-man-vinkelen, har vår venninne Xena leker-med-alternative-seksualiteter-vinkelen. Ikke nok med at hun har et av/på forhold til krigsguden Ares, men hun lefler også til tider med følgesvenninne Gabrielle. Man kan kanskje si at hun er en moderne kvinne, som tar for seg av det livet har å by på?
Heia!
Partonske puppeproblemer
Jeg vet ikke med deg, men jeg elsker Dolly Parton. Mellomkulturelt av meg, ja, men…what’s not to love? Ja, hun er kanskje den mest Barbie-lignende kvinnen i universet (sånn bortsett fra høyden, og også hun dama jeg så på TV en gang på 90-tallet som brukte alle pengene sine på plastisk kirurgi for å ligne på Barbie). Men hun er en låtskriver omtrent uten sidestykke. Økonomisk sans har hun også. Et forbilde! Egentlig er det bare litt søtt at hun i en alder av 60+ løper rundt i kjoler jeg aldri kommer til å kunne gå med. OG parykk! Mon tro hva hun ser ut som under den blonde parykken? Tror du Kenny Rogers har fått se under der?
Og hva med deg? Hva gjør du for tiden?
Dette er herved dedikert til M.I.A-fans (fordi ingen er så revolusjonerende som du trodde de var).
Jeg elsker Neneh Cherry. Jeg gjorde da jeg var kid, og jeg gjør det enda mere nå. Revivalen kom midt i UK garage-kjøret omkring 2000, da britiske Dreem Teem gjorde en intet mindre enn fantastisk remix av Neneh Cherry låta “Buddy X” (den er fra ‘99, for å være eksakt). Du vet, den relativt rolige female empowerment-låta fra 1993? Uansett, remixen er alt jeg elsker med UK garage. Gull-låt.
(les mer …)
