Å gjøre kjønn
I kjønnsforskningen er det mye mas om å “gjøre kjønn”. Hos meg er det mye mere mas om å transcendere kjønnet, men på 17.mai-fylla kunne det uansett høres rop opp og ned Grünerløkka fra kvinna som ville “gjøre kjønn”, om enn på en mer direkte måte enn kjønnsteoretikerne kanskje mener. Da frustrasjonen mellom kjønnene på nasjonaldagen hadde lagt seg, tredde dette frem i avisen, totalt urelatert til hendelser i Birkelunden. (les mer …)
Hot Rape scene from B grade movie
Som tilhenger av uoffisielle tverrfaglige kollokvier (tverrfaglighet er muligens oppskrytt for visse teoretikere, men jeg er down med sjangerblanding), liker jeg å høre på andres innspill. Her om dagen kom en skarp kvinne jeg kjenner med følgende observasjon: Voldtektsscener i film og på TV er som generell regel, uspiselige. Scener som skal fremstille det trolig verste noen kan oppleve ender oftest i sensuelle sekvenser som i bunn og grunn er laget for å virke opphissende. Som for eksempel i Requiem for a Dream (forøvrig en relativt oppskrytt film i mine øyne). Hvor enn forjævlig historien er, filmes kvinnenes krenkelser som om det var en pornofilm. Det slo meg at jeg også ser bort under slike scener. Voldtekt blir til sex. Jeg blir dårlig.
Jeg skulle finne et illustrasjonsfoto til dette innlegget, men jeg ble utrolig kvalm mens jeg letet. Det er nok like greit at vi dropper det.
Venus?
Det er noe paradoksalt at man i mars – mannemåned over alle mannemåneder har kvinnedagen, om det ikke er en slags måte å balansere romernes innflytelse over oss. Men siden det altså plutselig har blitt mars, og jeg velger å feire kvinnen (insert brølelyd), har jeg en sånn passe middelmådig plan. Litt (nesten?) hver dag. Så blir man vant til det litt etterhvert, ikkesant?
Susan Faludi feiret trolig 15 års-jubileet til boka Backlash med brask og bram(barm?) i 2006. I forordet til nyutgaven ser Faludi på utviklingen siden 1991. Det er stusselige greier, igrunnen. Men jeg syns dette var spesielt poengtert, spesielt nå som jeg forsøker febrilsk å få plass til skoeskene mine:
”We live in a time when the very fundaments of feminism have been recast in commercial terms – and rolled at our feet like three golden apples. The feminist ethic of economic independence has become the golden apple of buying power – a “power” that for most women yields little more than credit-card debt, an overstocked closet, and a hunger that never gets sated because it’s a hunger for something beyond the material. The feminist ethic of self-determination has turned into the golden apple of “self-improvement” – an empowerment dedicated mostly to one’s physical appearance, self-esteem, and the fool’s errand of reclaiming one’s youth. And the feminist ethic of public agency has shape-shifted into the golden apple of publicity – the pursuit of popularity that hinges not on how much one changes the world, but on how marvellously one fits into its harness.”
