Dagen derpå

[15:40] Jeg røyk på barskapet og ramla ned i et fittehøl igår. Idag vil jeg bare dø.

Bondeangeren vender tilbake

Siden TV3 smeller til med tidenes vårprogramskjema, er det på tide å besøke Paradise Hotel igjen. Rett og slett en oppdatert på minnelse om hvorfor dette er must-see-TV!

Virkelighets-TV har aldri vært så virkelig. Der Farmen, Robinsonekspedisjonen og Prosjekt X kommer med diverse selvutviklende påskudd for at “vanlige folk” blir smelt sammen i en uvanlig setting, er Paradise Hotel et fyrtårn av ærlighet. Som en journalistvenninne av meg påpekte ifjor, det som gjør Paradise Hotel så fantastisk er at de har kuttet vekk alt det unødvendige. Ingen kjedelige og langdryge konkurranser, ingen moralske pekefingre. For når man sender (i skrivende stund) fem menn, hvorav mesteparten er ballevoksede bartendere, og seks kvinner, hvorav de fleste er en eller annen form for glamourmodell til Mexico på ubestemt tid (opptil flere måneder), er faktisk den eneste vettuge grunnen at de skal pule. Selv skandaløse Temptation Island hadde i sin tid en “legitim” betydning, selvom å utsette forholdet sitt for et par uker med halvnakne modeller av det annet kjønn kanskje ikke er den beste strategien for å sjekke hvor sterk kjærligheten er (er det noen andre enn meg som fortsatt husker finaleepisoden av den amerikanske versjonen, der en deltager sa til sin elskede: “every time I stepped into the water, I felt your soul around me”. Ja, jeg gråt, ok??). De elleve deltagerne på Paradise Hotel er der utelukkende for å drikke seg fulle (til gangs!) og ha seg med hverandre til alle ender opp med herpes.

Paradise Hotel er realityprogrammet som er umulig å forutsi (sett bortifra det at alle er fulle og kåte og vil angre på deltagelsen i fremtiden). Når Kevin i premiereepisoden uttaler at han tror den beste strategien er å “være seg selv”, forøvrig den mest velkjente og meningsløse realitystrategien, betyr det absolutt ingenting, annet enn at han er lite kreativ. Det er nemlig umulig å si hvordan man vinner. Det vil alltid dukke opp et brev til frokosten/lunsjen/middagen/hotellfesten/på sengen med nye spilleregler. Det er ikke tvil om at disse ungdommene er målrettede. Rent bortsett fra Mats og Lene, som etter to programmer ser ut til å trives best med fingerpuling, vil alle vinne. Spørsmålet er bare hva de vinner. Premien er kun beskrevet som “stor”. Javel. Så ingen vet hvordan man vinner den “store” premien av ukjent art (kan det være et års forbruk av intimsåpe?). Tilbake står vi med utgangspunktet. Halvnakne tjueåringer som drikker for mye = sex på TV. Typisk spekulativ reality, liksom. Men på et vis er ikke Paradise Hotel spekulativt, det er helt ærlig. Norske tjueåringer drikker for mye og de puler rundt. I de neste par ukene gjør de det på TV.

Årets norske produksjon lover godt. Triana Iglesias gjør seg flott som programleder, mye bedre enn sin danske kollega fra fjoråret, som stort sett stod og trutet med munnen mens hun mumlet noe uforståelig ekstremt sakte (det var jo tross alt dansk), og langt langt bedre enn de amerikanske vertinnene, som er mest minneverdige for sine fabelaktige, struttende kroppsholdninger. Det må være en interessant posisjon å være i for Iglesias, da det er helt tydelig at opptil flere av årets kvinnelige deltagere sikter mot samme karriere som henne, dvs. ikke som programleder på TV3. Bare sjekk ut Yvonnes fabelaktige horny-pose i gårsdagens episode (!).

Det er mye man kunne sagt om deltagerne allerede etter to programmer. Vi lar det holde med å påpeke at Petter minner skremmende mye om vår yndlings partyprins Sverre Goldenheim. Hvorvidt han fortjener den sammenligningen vil bare tiden vise. Elleve nordmenn har tilbragt altfor mye tid på et hotell i Mexico med åpen bar. Hjemme snør det slaps og oslofolk tilbringer altfor mye tid på kunståpninger med åpen (eller numere bongbasert) bar.

Strengt tatt håper jeg at Paradise Hotel vil få virkelige konsekvenser. Med alle de nye realitystjernene dette programmet genererer (minst 30-40 stk, trolig?), vil det ikke være noe som helst problem å åpne et par av de stengte barene i Rosenkrantzgate igjen. Og vips! Syden i Oslo. Det har vi savnet.

Budeieanger

Siden det er desember er det mye prat om alkohol, både på bar og utenfor bar. Vi er bekymret for hverandres rusforbruk, faktisk ble det diskutert senest igår over et par-tre pils. Julebordsesongen setter kanskje sitt preg på byen, men denne uken er det nok juleangsten (evt. finanskrisa, som alle bruker som unnskyldning for alt) som står for mesteparten av smertelindringen i væskeform. Mannen skjelver og svetter, mens kvinna holder tritt så godt hun kan og svaier ved hans side. Uansett hvilken grunn du har til å drikke for tiden, viser det seg at det stadig har nye konsekvenser. Eller, det har kanskje alltid hatt konsekvenser, forskningsmidlene har bare ikke strukket til før nå. Dette med å forske på kvinnehelse er jo ganske nytt, tross alt.

Kanadiske forskere har, som kanadiske forskere flest, forsket på noe nytt (men samtidig gammelt), og kommet frem til at kvinner som drikker mister evnen til å gjenkjenne symmetriske ansiktstrekk i edru tilstand!

When sober, these women are worse at judging facial symmetry, and therefore may find less attractive men more attractive. Given that symmetry is associated with attractiveness of faces, my study does suggest the possibility that alcohol intoxication may decrease facial symmetry perception, and make people look more attractive. – Dr Kirsten Oinonen

Det tilsier at det er en naturlig (om enn sykelig) forklaring på hvorfor så mange pene kvinner er sammen med mindre pene menn. Det er ikke fordi de har penger. Det er ikke fordi de har makt. Det er ikke fordi de har stort lem. Det er fordi kvinnen drikker (som nevnt tidligere), og faktisk ser personligheten fremfor utseende. Eller så tror kvinna bare at mannen er digg. (Dette motbeviser vel også visse uttalelser i norske medier i år om kvinners seksuelle kynisme?) Uansett. Kvinna er kanskje mere utsatt for å gå på en smell, da. Typisk.

Paradiset

 

Sommeren betyr stort sett repriser i fjernsynet. Bortsett fra et og annet allsangprogram, og kanskje litt hyggelig pludring med Anne Grosvold på Aker Brygge. Dette er fordi ingen ser på TV om sommeren. Visstnok. Vi vet jo alle at dette er løgn. At alle sitter ute og nyter sommernettene med gode venner, griller og drikker pils, lyser etter krabber og tar nattbad. Det er bare piss. Mulig de gjør det i 2 uker. Så er det tilbake til ettromsen og fjernsynet. Sommeren byr tross alt på underholdning du blir nektet ellers i året.

Hva skjedde egentlig igår?

Det råder tydeligvis en viss usikkerhet knyttet til etterpåklokskap når det kommer til fyll. Det er sikkert mange som ikke vet hva de føler når de våkner en fredag, eller lørdag, eller søndag, eller kanskje tilogmed mandag morgen med en veldig dårlig følelse i magen. Den følelsen som kommer i tillegg til den eventuelt bankende hodepinen, svimmelheten, kvalmen og/eller sulten du kjenner idet du åpner øynene.

 

To begreper dekker de varierende typene etterpåklokskap godt:

 

Fylleangst. Du har gjort noe dumt. Det være seg en dum kommentar, et håpløst framstøt mot en du liker (som ikke har blitt gjengjeldt), en litt for ærlig krangel, tap av penger og/eller bankkort, hybris i forhold til din status i klubbmiljøet, du har klina med en svært upassende person (feks. hun bestekompisen din er forelsket i). Kanskje har du kastet opp på en venn, kanskje byttet du han du likte med en annen på nachspiel. Kanskje har du tryna oppi dass. Du ser skrubbsårene og blåmerkene, men husker bare vagt hvordan de ble til. Ta det helt med ro, det går over. Alt går over.

 

Bondeanger. Du har hatt seksuelt samkvem med feil person. En venns make, en kollega, en helt tilfeldig person du traff på i dokøen. Akkurat. Du dreit deg ut. Fordi da du gikk med feil person, så helt sikkert den ”riktige” personen det. Du mista sjangsen din. Nå er du a) iferd med å gjennomgå et samlivsbrudd, b) singel for alltid. Neida, ta det helt med ro, det går over. Alt går over.

 

Men kanskje en milkshake på McDonald’s hjelper?