GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Språklig kulturkræsj

Posted in Fortiden, Fremtiden, Limbo by Imelda on november 26, 2009

Sport er rare greier. For oss ikke-så-spesielt-interesserte blir idrett som oftest ignorert, inntil sportsnyhetene plutselig slår til med en nyhet som belyse andre problemstillinger i samfunnet enn de statistiske. Hvorvidt Norge ligger på medaljetoppen i neste OL er trolig ikke det mest presserende problemet vi har idag. Når skøytesporten da smeller til med å sparke landslagstreneren etter anklager om seksuell trakassering, frigjør det mye undertrykket sportsdebatt. For her er jo en sak som gjelder den norske moralske standard! Peter Mueller har ifølge nyhetsmedia trakassert opptil flere andre tidligere skøytetalenter. Og Maren Haugli fremstår mer og mer som et noe ufrivillig offerlam, og som et eksempel til etterfølgelse.

Det er en selvfølge for oss at seksuell trakassering ikke skal forekomme innen idretten. Det står i strid med idrettens verdier. Og Haugli fortjener offentlig oppløfting, å fremme påstander om seksuell trakassering innen mannsdominerte miljøer tar massivt mot. Men denne saken belyser en annen sak, noe vi ofte overser i vår glød etter å fremstå som en respektfull likestilt nasjon (vi med). Vi overser at Müller er amerikaner. Til tross for sine år i den norske idrettsnasjons tjeneste, er han fortsatt amerikaner. Og amerikanere banner. Det gjør de fleste, faktisk, kanskje bortsett fra indianerne og japanerne (sånn i utgangspunktet). Men amerikanere banner ordentlig stygt. Hvorfor kalle dette en «sak»? Svekker dette på noe vis Skøyteforbundets avgjørelse om å sparke landslagstreneren? Nei. For all del, seksuell trakassering kan ikke unnskyldes på noe vis. Men når obskønt språkbruk innen idretten (både på og utenfor banen) dukker opp i media slår det undertegnede at våre obskøniteter ikke er alles. Og at andres ikke er våre. Uten sammenligning med Hauglis opplevelser forøvrig er obskøn språkbruk i treningsøyemed ikke noe nytt. Amerikanske trenere, på profesjonelt- og skolenivå banner så det ljomer i tinnitusen. De må kanskje unnskylde seg offentlig om de kommer borti en mikrofon, men stort sett er dette en vanlig del av trening. Når da Rikke Jeppson kaster seg på trakasseringstoget og forteller at hun ble skjelt ut av Mueller, er det om enn trist, ubehagelig og beklagelig, ikke samme sak som Haugli fremmer. Det kan faktisk rett og slett være et eksempel på språklig kulturkræsj.

Ifølge språkhistoriker Geoffrey Hughes ( se f.eks. An Encyclopedia of Swearing) har banning i det engelske språket, spesifikt amerikansk gått gjennom et skifte fra at religiøse banneord (av typen «hell» og «damn») har blitt på mange måter ufarliggjort, og hvor tabuet omkring bruken av kroppslig- og seksuelt relaterte obskøniteter, som «shit», «mother-fucker», «cocksucker» og ikke minst «cunt» og «fuck» etterhvert har blitt mindre. Den nye kategorien tabu er etnisk relaterte ord som «nigger», «kike», «wetback», «towelhead» og lignende. Utropsord for fremtiden, detta.

Dette tilsier selvsagt ikke at vi må omfavne språkbruken til Mueller. At utøvere bryter sammen og føler seg respektløst behandlet kan ikke unnskyldes. Men det kan kanskje forklares. Hertillands banner vi nok fortsatt mest med Gud. «Faen», «helvete», «jævla» osv. Men du har nok hørt det komme forlengst. «Fitte», «pikk», og la oss ikke glemme den nordnorske favoritten «hæstkuk». Når en setter sammen den i norsk sammenheng eksplosive kombinasjonen av amerikansk coaching-tradisjon og obskøniteter, da synes kulturforskjellene mellom USA og Norge plutselig store. Vi drukner daglig i amerikansk populærkultur, nesten til det punkt hvor vi ikke lenger ser andre forskjeller enn de politiske og kanskje religiøse. Hvordan kan vi ha så ulike sportslige og språklige tradisjoner?

Sport er rare greier. Plutselig setter Sportsrevyen fingeren på noe vi forlengst har glemt å tenke over. For samme hvor mange amerikansk fotball-lag vi får i Norge, vil idrettskulturen her forbli totalt ulik den i USA. Norge vil aldri vinne World Series i baseball. Og Drillo vil vel aldri kalle John Carew for en «homofitte»? Vil han?

Grønn

Posted in Filosofi, Fremtiden, Limbo by Imelda on september 14, 2009

Jeg har i månedsvis forsøkt å komme meg på fjellet. På fjellet ligger en hytte uten innlagt vann, uten fjernsyn og med en urgammel utedo som trolig må graves opp iløpet av de neste par årene. På fjellet er det sauer som vekker deg med lett breking utenfor vinduet, og fuktig myrgrunn som omfavner tærne dine når du går barbeint bort til bekken. Det har ikke lykkes meg å dra på fjellet i år. Jeg innser at det trolig er et resultat av labert initiativ fra min side. Jeg kunne faktisk sittet på fjellet nå. Men da hadde jeg sittet på fjellet alene. Istedet sitter jeg i byen alene, omringet av allsang fra festligere leiligheter enn min egen. Værmeldingen meldte snø i fjellet denne uken. Det betyr at min fjellsesong går mot slutten. Jeg trives best i fjellet om sommeren. Nok et år uten at håret mitt ble svidd av parafinlampen.

Det nærmeste jeg har vært natur så langt i år er
a) å sitte i bikini på en strand på Hovedøya under sommerstormen, mens regnet forsøkte å drukne meg og Venninna. Det skal sies at Venninna viste stort mot og ikke minst naturlig kløkt ved å holde sjalet sitt over oss for å tenne en røyk. Desverre regnet det så mye at tobakken falt av filteret før noen fikk tatt seg et trekk.
b) å plukke frukt i min mors hage. En hage som er dømt til en tilværelse uten tett tilsyn. En hage som, med få unntak, har fått vokse fritt de siste 25 årene. Det er plommeår i år, for de som ikke visste det. Jeg har en bærepose plommer på kjøkkenet jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Eplene måtte få henge i fred en stund til, jeg holder ennå på håpet om at noen skal grave frem min farmors eplemosoppskrift i tide til de er modne.
c) å spille FarmVille på Facebook.
farmville

I et tidsperspektiv har jeg nok tilbragt mer tid på den virtuelle gården min enn på hytta de siste ti årene. Det gjør meg blek, både innvendig og utvendig – jeg ble aldri ordentlig brun i år.

Hvorfor denne ustrukturerte masingen om natur i diverse former, spør du kanskje? Vel, kvinnene i mitt liv har gjort meg oppmerksom på, og interessert i, den voksende politiske grønne bølgen. Uten at jeg har latt meg forlede til et liv i partipolitisk aktivitet ennå har jeg latt meg fascinere av partiet vi forventer og håper vil svelle i den neste politiske perioden. Miljøpartiet De Grønne har hverken en fullstendig politisk plattform eller en egen kolonne på meningsmålingene. Men den lengselen jeg kjenner, som har vokst opp i et ikke-ruralt miljø, er jeg ikke alene om. Uansett hvilken farge du maler deg selv politisk tør jeg påstå at alle vil male seg grønne en dag om ikke så lenge. Noe annet er smålig.

Kanskje det ikke er tilfeldig at fargen som overtok som min yndlingsfarge etter en barndom med rosa vegger, er grønt. Kanskje vil jeg male meg grønn allerede ved neste omgang ved stemmeurnen. Den hviskende stemmen i øret som lokker meg til fjells er kanskje den samme stemmen som frustreres over akademisk angst i det offentlige rom, det er kanskje den samme stemmen som setter pris på at noe av de månedlige utbetalingene går til de vi skylder vår økonomiske fremgang til. Det er ennå en stund til neste valg.

Jobbintervjuet

Posted in Fremtiden, Overhørt by Kvinnekongen Paraklausithyron on mai 25, 2008

Jobbintervju
– Hvilke egenskaper anser du for å være dine dårligste?
– (…)
– ?
– (…)
– He, he (avventende latter)
– Ja.. hvilke skal jeg plukke ..eh
– Ha, ha! (avventende vantro latter)
– At jeg ikke har erfaring fra denne bransjen, kanskje??!
– På en akse som strekker seg fra kreativ på den ene siden til systematisk på den andre, hvor    befinner du deg?
– Jeg kan egentlig ikke plassere meg langs den aksen. Jeg ser det slik at kreativitet springer ut i fra systematikk.
– Jeg tror mange ville være uenige med deg i det.
–Det er i alle fall slik jeg opererer
– Ja, det er jo i det minste interessant å se hvordan folk er skrudd sammen.

vaffanculo

Posted in Fortiden, Fremtiden, Overhørt by avaritia3 on mai 19, 2008

italianboy1: you are a beautiful girl. i really like you.

Jente (ekstremfeminist) unnviker italianboy1 sitt forsøk på fysisk kontakt.

italianboy2: oohh.. she’s shy.

ekstremfeminist: Hell no, i’m not shy. I’m a slut.

Italianboy1: slut..? but what does it mean?

italianboy2: i know nothing.

ekstremfeminist: slut, hoe, whatever. your only problem is that I do whatever I want to do, and not what you want.

Endelig! Løsningen.

Posted in Fremtiden, Helse, Limbo by Imelda on april 6, 2008

Vi har alle problemer, små eller store. Men når det ser som mørkest ut, når du har gitt fullstendig opp, da er det godt å vite at det finnes noen som kan hjelpe. Da jeg var mindre, trodde jeg at det var the A-Team. Mr. T var jo glad i barn, ikke sant? (Opptatt av å respektere moren sin var han også.) Men etter et visst antall skuffende opplevelser uten besøk av herr T og venner, hadde jeg mistet litt håpet. Inntil jeg fant Mr. Hero.

Hjelpen er nær! Lettelsen brer seg over Oslo, jeg føler det.

Youth of Today?

Posted in Fashion, Fortiden, Fremtiden, Helse, Musikk by Imelda on mars 26, 2008

Om ikke vi tar helt feil, er vi midt inne i en revival. Mainstream-messig i allefall. Technorave er tilbake. Og det i storbyen. Siden slutten av 90-tallet har trancedance-ravinga stort sett tilhørt distriktet, med unntak av den ene dagen i året hovedstaden blir invadert av neonfarger, lær og leggvarmere i pels. En og annen lojal raver har nok holdt fortet, men i det store og det hele har glowsticks vært et skjellsord. Men frykt ikke, den tid er over.

(more…)

Harru no 2C-B?

Posted in Fremtiden, Musikk by Imelda on mars 23, 2008

the conspiracy

Posted in Fremtiden by avaritia3 on mars 19, 2008

 trebjønn

Tagged with:

Honghu Weather Wednesdays

Posted in Bonus, Fortiden, Fremtiden by honghu on februar 27, 2008

honghu forecast
Heres the weather forecast for the next few days.
Due to technical issues last Wednesday we werent able to post … (more…)

Hva skjedde egentlig igår?

Posted in Filosofi, Fortiden, Fremtiden, Helse by Imelda on februar 8, 2008

Det råder tydeligvis en viss usikkerhet knyttet til etterpåklokskap når det kommer til fyll. Det er sikkert mange som ikke vet hva de føler når de våkner en fredag, eller lørdag, eller søndag, eller kanskje tilogmed mandag morgen med en veldig dårlig følelse i magen. Den følelsen som kommer i tillegg til den eventuelt bankende hodepinen, svimmelheten, kvalmen og/eller sulten du kjenner idet du åpner øynene.

 

To begreper dekker de varierende typene etterpåklokskap godt:

 

Fylleangst. Du har gjort noe dumt. Det være seg en dum kommentar, et håpløst framstøt mot en du liker (som ikke har blitt gjengjeldt), en litt for ærlig krangel, tap av penger og/eller bankkort, hybris i forhold til din status i klubbmiljøet, du har klina med en svært upassende person (feks. hun bestekompisen din er forelsket i). Kanskje har du kastet opp på en venn, kanskje byttet du han du likte med en annen på nachspiel. Kanskje har du tryna oppi dass. Du ser skrubbsårene og blåmerkene, men husker bare vagt hvordan de ble til. Ta det helt med ro, det går over. Alt går over.

 

Bondeanger. Du har hatt seksuelt samkvem med feil person. En venns make, en kollega, en helt tilfeldig person du traff på i dokøen. Akkurat. Du dreit deg ut. Fordi da du gikk med feil person, så helt sikkert den ”riktige” personen det. Du mista sjangsen din. Nå er du a) iferd med å gjennomgå et samlivsbrudd, b) singel for alltid. Neida, ta det helt med ro, det går over. Alt går over.

 

Men kanskje en milkshake på McDonald’s hjelper?

Maximum Carnage

Posted in Fremtiden, Musikk by honghu on februar 7, 2008

Tempa T – Swing

Sjekk en finfin grimemix her, fra prancehall.com,
eller last ned DJ Venom – Maximum Carnage mix her, hovedsaklig bassline,dubstep o.l. (more…)

Honghu Weather Wednesday

Posted in Fremtiden by honghu on februar 6, 2008

WeatherWednesdayHonghu

JMV revisited

Posted in Film/TV, Fremtiden, Reprise by Imelda on januar 31, 2008

Stringfellow HAUK!

Fra allemannseie til Alzheimersleie? JMV, Jan-Michael Vincent for folk flest, dukket opp igjen i høst. Hvor, spør du? På favorittshowet The Insider (sjekk YouTube, om du absolutt må se det selv, din gribb), vel. Og han sjokkerte Amerika ved å vise seg som en fordervet gammal krok, som knapt husket hvem han var.

(more…)

Demokratisering av kunnskap

Posted in Filosofi, Fremtiden, Reprise by Imelda on januar 31, 2008

Blindern har lenge vært en lekegrind for intellektuelle på villspor. Barn av middelklassen som av mangel på andre ideer, tilbringer årevis på lesesalen, hvor endeløse kaffeavtaler etterfølges av målløse kollokvier.

(more…)

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.