Et spark i balla

Kvinna minnet meg på denne for kort tid tilbake. Kanskje hun tenkte at jeg trengte et spark i bakenden. Hun har sikkert rett. Når selvmedlidenheten blir så omfattende at du sitter fast med gummistøvlene i gjørma, er det på tide å ta tak i en busk, et tre, eller kanskje stigen en hytteboer kommer løpende med.

En liten bonus for de av oss med et bankende hjerte for den enorme (dog noe kortvokste) mannen som sier alle de tingene du helst ikke vil høre. Og en liten påminnelse til de tusenvis av norske kulturjournalister som ikke helt vet hva de driver med, dette er deg i møte med ditt verste mareritt av et intervjuobjekt: