The Villa

Kvinna: Hei, jeg skal bare hente kortet mitt jeg.
BartenderMannen: To sek… (…) Du, det er ikke her.
K: Hva mener du?
BM: Hvem ga du det til?
K: Hun der borte. (peker)
BartenderKvinna: Hva? Meg? Jeg har ikke fått noe kort!
K: Jeg kjøpte et glass vin av deg isted, og har ikke betalt for det. Du har kortet mitt.
BK: Hva slags kort?
K: Kredittkort.
BK: Jeg har ikke fått noe kort!
BM: Kom igjen’a, det har du vel.
BK: Eyh! Don’t hassle me, man.
K: Så…hvor er kortet mitt?
BK: Ikke her.
K: Neivel…
BM: Beklager, altså.
BK: Hei! Skal du ikke betale for vinen?
K: Sett det på kortet mitt…










Dette er jo en sånn kommentar som folkflest først ville kommet på etter at de var kommet hjem i sofaen. Nydelig!
Fytteakkern! Dette er slikt marerritt vi alle kan havne i etter et solstikk eller to. Forøvrig elsker jeg samtaler som gjengis slik! Da kan jeg som leser tenke selv. Forøvrig en meget klok avslutning; “sett det på kortet mitt”! hehe