Den flyvende hollender
I en tid hvor båttrafikken har avtatt kraftig for oss privatpersoner, hvor avstandene er kortere over land enn vann (dog spesielt gjennom luft), er den flyvende hollender skjøvet nesten helt inn i glemmeboken. En båt som flyr over og under vann, sier du? Nei, den slags taler ikke til mitt daglige liv, svarer man kanskje. Men det finnes selvsagt landbårne utgaver av hollenderen.
Silverpilen i Stockholm, feks, som fra tid til annen plukker opp en stakkars passasjer, som blir satt av på Kymlinge stasjon (som er nedlagt). Stakkars.
Jeg har sett en spøkelsesbuss. Nei, ikke på film. I min søken etter transport mellom Alexander Kiellands plass og Nydalen (helst uten å bytte) har det dukket opp flere spørsmål enn svar. For, 55-bussen dukker fra tid til annen opp på stoppet, uten at jeg tør å gå på. Den kommer bare 10.13. Gjennom vinduet stirrer tomme blikk fra grå mennesker som sitter spredt bak glasset. Bussen går visstnok til Storo. Men når den går og hvor den stopper er omtrent umulig å finne ut av. På 54-bussen oppover, så jeg den mystiske 55-bussen var avmerket på Arkitekt Rivertz plass. Men vel fremme i Nydalen, etter å ha byttet til 37-bussen på Sagene, og gått forbi Gullhaugveien-stoppet i Sandakerveien, var forvirringen total. Der er nemlig 55-bussen avmerket. Men den går mellom Lillo terrasse og Storo. Ikke et tegn tilsa at spøkelsesbussen stopper på Alexander Kiellands plass. Etter timesvis med søk på Trafikanten, og nøye gjennomlesing av busstabellene er jeg ikke noe klokere. 55-bussen. Hvor er den nå?
