GRÅDIG -; forsluken; glupsk: spiste, forsyne seg grådig / være grådig (ɔ: begjærlig) etter noe; (fam., som forsterkende adv.): det var grådig kaldt

Reserven kalles alltid inn når alle andre har driti seg ut eller bare gitt faen. Også står reserven der, da. Som den reserven reserven er. Og plukker opp bitene så godt som reserven kan. Problemet med reserven er at reserven blir sendt tilbake på reservebenken straks andre kommer tilbake og/eller blir friske i kropp/sinn. Egentlig er det reserven som ruler. Så veit du det.

(les mer …)

Heres the weather forecast for the next few days.
Due to technical issues last Wednesday we werent able to post … (les mer …)

Den nye kafeen (til venstre) kunne skilte med smoothies og organisk kaffe. De hadde trivelig betjening, bedre utendørsmøbler og hadde donert penger til regnskogen.
Til høyre stod den gamle traveren og bet negler mens menyen ble stadig mer utdatert. Stamkundene var lojale, ja, men hva med forbipasserende? Det var jo tross alt de som la igjen mest penger. Stamkunder tar jo stort sett bare opp plass. De sitter der dag ut og dag inn, og knuger på en kopp med lunken svart kaffe mens de utveksler meningsløse monologer.
Kafeen til venstre skjønte det med forbipasserende, de hadde ikke installert toalett til gjestene engang, men henviste heller til kafeen til høyres toalett.

(les mer …)

For en stund tilbake havnet jeg i samtale med to venner om tegneserier. Jeg var veldig oppspilt, da jeg endelig hadde fått kjøpt inn Essential X-Men #8, som jeg hadde vært på jakt etter et år (det bør vel nevnes at jeg ikke følger godt nok med på utgivelseskalenderen til Marvel, og trolig kunne kommet over praktboka noe tidligere hadde jeg holdt bedre oppsyn med serieverdenen. Det tar jeg på min egen kappe.) De fleste jeg kjenner har ikke et spesielt nært forhold til mutantene jeg anser som venner og forbilder (hallo, liksom, jeg er da hypp på å redde verden av og til, jeg også!), noe jeg selvsagt synes er trist, da jeg ofte savner oppegående mennesker å diskutere superhelter med. Uansett, i samtale med disse vennene fikk jeg et utilslørt gledesbrøl, som kjapt ble etterfulgt med ”ja, jeg leser jo ikke denslags nå, men da jeg var kid syns jeg det var fett.” Tredjeparten i samtalen var helt tydelig mest opptatt av Watchmen (også en veldig fin bok), noe jeg ikke følte tilføyde noe tiltrengt til samtalen. Å sammenligne X-Men og Watchmen er lite fruktbart, det eneste fellestrekket er superkrefter og (spesielt i X-Men) noe banal samfunnskritikk, og det sier, underlig nok, veldig lite.

(les mer …)

Nå som vi først var inne på boybands her, så er det ikke til å komme utenom at en av de flotteste musikkvideoene tilhører Take That. Egenhendig produsert av gutta selv, tilogmed. Det er rett og slett vakkert. Så flinke til å danse og synge, og ikke minst kle seg!

Ser du bakerst i høyre hjørnet der? Han karatefyren? Det der, det er en av de store drømmeprinsene fra 90tallet. Gary Barlows råere motsats. Som den talentfulle delen av East 17, rappet, sang, og danset Tony Mortimer seg inn i allskens ungpikehjerter. East 17 var større enn Take That, believe it or not. Tony Mortimer var hun moren din syns var en kjekk ung mann helt til TOPP-reportasjene hvor Brian Harvey (han breiale forrerst) stod fram som en real drugfiend. Makan.. Uansett, Tony forlot East 17, han hadde drukket nok gratis, og trengte en hvit måned eller to. Brian (som tross alt bare de teite jentene var forelska i), rasket med seg danserne og mekka E17 - r’n'b band, nå liksom. Det gikk jo som det måtte gå, rett i dass. Og Brians forsøk på å lefle med 2step og uk garage gikk vel heller ikke så bra. Han bor visst i huset til mormoren sin nå.

(les mer …)

Siden det snart er mars, og derav ikke lenger Black History Month (igår så jeg Chris Rock på nattfilmen, snakk om positiv rollemodell for minoritetsgrupper!), er det kanskje på tide å se seg selv i speilet og tenke, “hvem er jeg?”
Er du bleik, kan du kanskje finne svaret her. Stuff White People Like. Også tips og råd for minoritetsgrupper om hvordan best forholde seg til bleikfiser. Progressivt.

Det er februar. I den anledning har TV3 tydeligvis bestemt seg for å feire Black History Month. Det er realt gjort, syns jeg. (Egentlig burde de jo feiret i oktober, de sender fra Storbritannia, gjør de ikke?) To netter på rad har nattfilmen vært i sjangeren african-american comedy, du vet, den sjangeren som spytter ut B-film etter B-film som aldri kommer på kino i Norge.

(les mer …)

- Hei, sjekk denna! Den er 2 meter!
- Jostein, hva skal du med et 2 meter langt vater?
- Den er fet, da. Dritkul.
- Eh….
- Haha, tenk så bra til lettveggen i stua!
- …det er høyere enn deg…
- Tsk tsk, koster jo bare 1500 spenn, da.
- Du, vi har ikke tid til dette.
- Slapp av’a, vi har god tid!
- Nei, vi må hjemom med denne fuglekassen. Vi skal være hos Idun og Rune klokken åtte!
- Idun og Rune, ja…
- Kom, nå går vi!
- …

“We answer to a higher authority.”
Det blir ikke helt det samme med Gildes smaksgaranti.

Jeg vet ikke med deg, men jeg elsker Dolly Parton. Mellomkulturelt av meg, ja, men…what’s not to love? Ja, hun er kanskje den mest Barbie-lignende kvinnen i universet (sånn bortsett fra høyden, og også hun dama jeg så på TV en gang på 90-tallet som brukte alle pengene sine på plastisk kirurgi for å ligne på Barbie). Men hun er en låtskriver omtrent uten sidestykke. Økonomisk sans har hun også. Et forbilde! Egentlig er det bare litt søtt at hun i en alder av 60+ løper rundt i kjoler jeg aldri kommer til å kunne gå med. OG parykk! Mon tro hva hun ser ut som under den blonde parykken? Tror du Kenny Rogers har fått se under der?

(les mer …)

For å være et multinasjonalt selskap som utnytter fattige og forverrer helsetilstanden til både den vestlige og østlige (og la oss ikke glemme den sørlige!) verden, er Coca-Cola overraskende insensitive folk. Her sørger man over sin døde mormor, og mottar denne beskjeden fra sine venner i ATL:

(les mer …)

Du kjenner det knaker litt i magen, det mangler noe. Ta et tips fra numere helseslitere og/eller avdøde Fat Boys.

Er det noe galt i å være tjukk også, nå?

Om du er mann, er du tydeligvis (selvsagt) ønsket:

Det er flere enn jentene på Nærøy som trenger en mann, tror jeg. Men ring dem! De ser jo veldig søte ut, på lang avstand i det minste.

Dette trenger vi å høre mer på:

Du trenger ikke se på det, bare hør! 2007 sin “Imagine (Asylum mix)”. Min personlige favorittoppdagelse fra ifjor. Jeg er jo ikke alltid den kjappeste på dette her.
Forresten, det gleder meg at Burials siste skive går som en stille farsott gjennom hovedstaden (og omegn!). Hurra for alle.

Det råder tydeligvis en viss usikkerhet knyttet til etterpåklokskap når det kommer til fyll. Det er sikkert mange som ikke vet hva de føler når de våkner en fredag, eller lørdag, eller søndag, eller kanskje tilogmed mandag morgen med en veldig dårlig følelse i magen. Den følelsen som kommer i tillegg til den eventuelt bankende hodepinen, svimmelheten, kvalmen og/eller sulten du kjenner idet du åpner øynene.
(les mer …)